Sånn reklamerer plantasjen for seg selv…  Velkommen til Plantasjen, som på tross av å være en lavpriskjedebutikk, og en stor kjede, skal det være varmt og imøtekommende og komme hit!

Helt ærlig, vi har vel alle opplevd at dette er vanskeligere og opprettholde for slike butikker, fremfor små søte lokalbutikker?? Ofte har jeg også følt på at i slike store kjede butikker, er alt veldig tilfeldig, på hvilken butikk det er, og hvilke personer du møter…

Jeg er av typen som sier fra når jeg synes ting er svært galt. Føler jeg at jeg eller noen av mine blir feil behandlet, hever jeg stemmen. Har i mange år jobbet i service bransjen, både i helsevesenet, og i butikk, og mener det er super viktig at man som ansatt i slike yrker, yter service for kundene… Siden jeg alltid sier i fra, når jeg føler meg tråkket på, synes jeg det er vel så viktig å si i fra når man opplever noe som er ekstra positivt. Det er det jeg ønsker gjøre denne bloggdagen her :-)

I går skulle datteren min og jeg på graven til faren min… Det betyr mye for datteren min disse turene på graven til «beste». Det er hennes måte å bli ekstra kjent med «beste» på. Hun kjøper blomster, hun pynter, tenner lys, og hun planter. Hver 14. dag er vi der, med en ny plante, eller en ny bukett, og gjerne en ny tegning, eller en ny pynt hun har kjøpt inn.

Som et mor til et anderledes barn, med et større bistandsbehov, jobber jeg hele tiden for at hun skal bli mer selvstendig. Jeg svelger en frykt etter en annen, og oppfprdrer henne til å klare ting på egenhånd, for å føle mestring i hverdagen. Det blir mange nederlag, hvor hun føler seg «dårligere» enn de på sin alder, og i en alder av 12 blir dette stadig tydeligere.

Vi stopper utenfor plantasjen i Askim. Jeg må innrømme jeg var litt skremt, å sende henne inn i en så stor og «upersonlig» butikk (vi bruker vanligvis handle i små nærbutikker). Alikevel svelger jeg den ekle følelsen, gir henne hundre kroner i hånden, og sier: «-Da kan du gå inn jenta mi, og kjøpe det du vil pynte hos «beste» hos i dag.  Jeg er her, om du trenger meg!».

Hun bruker laaang tid i butikken. Det er flere ganger jeg nesten går inn, men tvinger meg til å bli sittende. I hodet mitt flyr tusen tanker på alt som skjer der inne… Jeg tenker hun finner ikke hjelp, at de ikke har tid til henne, at de ikke tar henne på alvor når hun ber om hjelp, at hun kjøper noe helt rart noe osv osv…

Ca ti minutter etterpå, kommer en strålende glad jente ut fra butikken… Her er alt hun hadde å si:

«Mamma, dette var sååå hyggelig, de var sååå flinke med barn her… Det kom en mann, og han ringte etter en dame med en gang. Hun fulgte meg til et kaldt rom med mange blomster. Jeg sa jeg ikke kunne være så lenge der det er kaldt pga pusten, og da sa hun hun ville holde døren oppe for meg, så jeg ikke ble redd. Hun viste meg hvilken blonster jeg kunne kjøpe for pengen min, og hun sa hvilken som passet til graven til «beste». Når jeg var ferdig mamma, sa hun den ene blomsten ikke var så fin, for den hadde litt brunt på seg, så hentet hun ny til meg. Til slutt fulgte hun meg til han mannen igjen, og han hjalp meg til kassen. Mamma, kan jeg vææær så snill og få kjøpe til «beste» her neste gang også???»

TUSEN TAKK dere på plantasjen i Askim, for å ha gitt mitt barn en så stor glede over å mestre en slik handletur på egenhånd. Tusen takk for at dere tok dere tid til å hjelpe en kunde som i utgangspunktet ikke skulle legge igjen så mye penger hos dere…

ALL HONNØR  til dere som fikk dette til å skje, og tusen takk igjen, dette er en service jeg har opplevd lite av i slike store varehus…

TERNINGKAST

Kom over denne artikkelen på familieverdens nettsider, og må bare dele den… Det er overraskende hvor mange som tror at filmatisering av temaet gir et riktig bilde av virkeligheten.

Drukning ser ikke ut som drukning

Fra de første tegnene på stille drukning, til barnet synker, har du maksimum ett minutt å oppdage det. Illustrasjonsfoto: Crestock

De fleste av oss har bare sett drukning på film, og har fått et skjevt bilde av hvordan det ser ut. For på film er det kaving, skriking og hyling i vannet – og det er lett å skjønne at personen trenger hjelp. Men dette er faktisk den minst kritiske formen for drukning.

 

Definisjon av drukning:

Drukning er den prosess som er knyttet til å få pusteproblemer fordi hodet er under vann. Utfallet av drukning kan være død, skade, eller personen kan være helt frisk.

– Dette er en angstreaksjon, og personen som skriker har midlertidig kontroll over situasjonen. Her har du har faktisk relativt god tid på seg til å hjelpe, sier Mats Melbye, fagkoordinator i Norges Livredningsselskap.Stille drukning
Drukning skjer oftere helt stille. Og det er ikke enkelt å legge merke til at personen trenger hjelp. Faktisk ser det hele ganske kontrollert ut.

– Når du har kommet så langt i drukningsprosessen at du har mistet kontrollen slår den instinktive drukningsreaksjonen inn. Du legger hodet bakover i forsøk på å holde munnen over vann. Beina henger gjerne rett ned og man forsøker å skyve seg opp med armene. Noen ganger kan det se ut som om du forsøker å klatre opp en stige som ikke er der, forklarer Melbye.

Mats Melbye. Foto: privat

All energi brukes på å puste, og det kommer ikke en lyd. Personen som drukner klarer ikke å varsle om hva som skjer, og nå har du dårlig med tid før personen synker.

– Det skumle er at det ikke ser ut som at du drukner. Andre kan være bare en meter unna uten å klare å se at du har problemer. Men i løpet av 20-60 sekunder vil du begynne å synke, sier Melbye.

Han sier at slik drukning kan se kontrollert ut, og at man ikke oppdager at noe har skjedd, for han eller hun er borte.

Stor forskjell på inne og ute
I sommermånedene hvor vi valfarter til nærmeste badestrand eller vann for bade så snart det er varmt nok i luften, bør du vite hva du skal være oppmerksom på.

– At man kan svømme godt i et innendørs basseng er noe helt annet enn å bade ute i et vann eller i sjøen, forklarer Melbye.

Ikke bare er temperaturen sannsynligvis lavere, men hele miljøet er totalt annerledes. Det er mange andre faktorer som spiller inn – vær, vind, bølger, strømmer, brennmaneter, svaberg, skjell, steiner, tang, sjøgress, brådypt vann og faren for å komme for langt ut.

– Mange tror at når barnet har lært å svømme i basseng, så kan de svømme hvor som helst. Ute er veldig annerledes – og selv en racer til å svømme i basseng, kan komme til å slite utendørs, sier han.

Melbye har flere ganger hørt foreldre si at barn som kunne svømme i svømmehallen, ikke klart dete de første gangene de dro til badestranden. Å svømme i ferskvann eller sjø trenger også øving.

 

Kuldesjokk
Kuldesjokk er en reflektorisk reaksjon som slår til når du faller uti kaldt vann. Når den varme kroppen treffer det kalde vannet, gisper du etter luft og stivner i bevegelsene. Dette har de fleste av oss opplevd. Og så lenge du gisper over vann, er det vanligvis heller ikke noe stort problem.

Det kan være fristende å bare hoppe uti og «bli ferdig med det». Men det er lurere å gå gradvis lenger og lenger ut første gangen for å gi kroppen tid til å venne seg til temperaturforskjellen.

– Gisper du under vann, kan du derimot inhalere vann og drukne, sier Melbye.

Det har vist seg at kuldesjokk er årsak til flere drukningsulykker enn man tidligere trodde. For andre vil det se ut som om man bare hopper eller faller uti og drukner.

Tenker du at dette bare skjer på vinterstid?

– Nei, norsk sommervann er mer enn kaldt nok til å få kuldesjokk. Er det varmt i luften, blir kontrasten ekstra stor, sier han.

Mange isbadere har vent seg til dette, og opplever ikke kuldesjokk på samme måte som andre. Og nettopp dette med vane spiller inn her.

– Er du vant til å bade i varmt basseng i svømmehallen, kan du få uventede problemer når du bader utendørs, sier Melbye.

Å gå sakte, men sikkert ut i vannet er en tryggere måte første gangen. Da kan du ta pause når du kjenner reaksjonen, og vente til den gir seg før du fortsetter. Da har du mye bedre kontroll over kuldesjokket. Når kroppen har vent seg til temperaturen i vannet, kan du begynne å leke eller svømme.

Krampe på stemmebåndene
Rundt 10 prosent av drukningsulykkene skjer fordi personen får krampe i stemmebåndene. Luftveiene blir stengt, og til slutt besvimer personen. Fordi luftveiene er stengt, er lungene fylt med luft. Personen vil derfor vanligvis flyte på magen med hodet under vann. Når personen besvimer, slipper krampen taket og vann vil gradvis begynne å gå ned i lungene.

– Denne typen drukning er lettere å få øye på, for personen vil ligge en stund synlig i vannflaten. Personen vil likevel ikke være i stand til å kalle på hjelp fordi luftveiene er blokkerte, sier Melbye.

Når lungene fylles med vann, mister han eller hun flyteevnen og vil etter hvert gå under.

Kjenn dine egne begrensninger!
Det er lett å tenke at det er dem som ikke kan svømme som drukner. Men faktisk er det flest svømmedyktige representert i den uhyggelige statistikken.

Ifølge Melbye ligger noe av forklaringen i at dem som ikke kan svømme ofte er veldig klar over dine begrensninger, og enten holder seg borte fra vann, eller tar andre forholdsregler.

– De som kan svømme, har ikke alltid disse sperrene. Har du lært å svømme i basseng, men uten å bli klar over hvilke utfordringer du kan stå overfor når du skal bade ute, kan du gjøre farlige ting uten å være klar over at det er farlig, sier Melbye.

Han forklarer at man må kjenne til utfordringene for å kunne kjenne sine begrensninger. Er du ikke kjent med utemiljøet, så vær litt ydmyk i forhold til det.

– Prøv deg fram først. Bli kjent med utfordringene og egne begrensninger før du «hopper i det», råder han.

 

Foreldre må følge med!
Det er mye som skjer på en badestrand. Det er unger som løper rundt, barn som baser og styrer i vannet, og det kan være vanskelig å få med seg alt på en gang. Men det bør du.

– Som forelder må du følge godt med. Spesielt med mindre barn bør du være klar til å huke tak i barnet eller hjelpe det inn til land igjen om noe skulle skje. De fleste drukningsulykkene med barn skjer fordi foreldrene ikke følger godt nok med, sier Melbye.

Dette gjelder også for barn som kan svømme. At de kan svømme er ikke ensbetydende med at de kjenner de utfordringene de kan møte utendørs, eller at de er i stand til å håndtere dem.

– Oppfordringen er klar; selv om barna kan svømme, er det viktig å følge godt med når de bader ute. Sørg gjerne for ekstra sikring når de har lyst til å foreta noen «krumspring», sier han.

 

Drukning flere timer etter badingen
Det er ikke alltid man har sett at barnet var under vann, og selv om du har sett det, har du kanskje ikke tenkt så mye over det siden barnet kom seg raskt etterpå. Men barnet kan faktisk drukne flere timer senere av det vannet de fikk i seg.

– Kjenner barnet seg kvalm, uvel, får hodepine eller får dårligere allmenntilstand etter en slik hendelse, bør du ta det med til lege, råder Melbye.

Dette kan nemlig være tegn på at barnets kropp har problemer med oksygentransporten i kroppen.

– Saltvannet har høyere saltkonsentrasjon enn det som naturlig er i kroppen. For å balansere saltinnholdetkan det gå væske fra kroppen inn i lungene. Det er tilfeller hvor noen har «druknet» i egen seng i løpet av natten, sier Melbye.

Han ønsker ikke å skremme foreldre, men er tydelig på at det er lurt å ta med barnet til lege hvis man tror det har inhalert vann og får symptomene nevnt over.

– Det samme kan skje i ferskvann, men da skjer det litt motsatt. Da kan vannet gå over i blodbanen og på den måten redusere blodets evne til å transportere oksygen. Tegnene på mulige komplikasjoner vil være de samme, sier han.

 

Ta alltid med noe å holde fast i!
Om du oppdager en som har fått problemer i vannet, vil det nesten alltid la seg løse raskt og enkelt ved å gi personen noe å flyte på. Ifølge Melbye skjer omtrent ingen drukningsulykker lenger enn 15 meter fra redningsmulighet. Halvparten av ulykkene skjer mindre enn tre meter fra redningsmulighet.

– Du kan svært ofte bare kaste ut noe som flyter og problemet er i hvert fall midlertidig løst. Det kan være en badering, åre, badeball – så lenge det er mulig å holde fast i det, og det flyter, gjør det nytten, sier han.

Du kan ikke redde noen uten å først kunne ta vare på deg selv. En som er redd, selv om personen er svært stille, kan ha enorme krefter. Får vedkommende tak i deg, kan det i verste fall bety at dere begge drukner.

– Om du må bort til en i vannet, for eksmepel om du ikke nådde fram på annen måte, skal du alltid ha med deg noe – helst noe som flyter, som du kan ha mellom deg og den som trenger hjelp, oppfordrer Melbye.

Om personen ikke puster
Noen ganger legger ingen merke til at drukningsulykken skjer. Det er først når man mangler et barn, og begynner å lete, at barnet oppdages liggende under vann. Da er det hjerte- lungeredning som gjelder. Er det flere til stede, bør du eller en av dem ringe 113 umiddelbart.

Hjerte- lungeredning (gjenoppliving) av barn:

1. Om barnet ikke puster, gi 5 innblåsninger
2. Gi så 30 brystkompresjoner (på spedbarn under 1 år bruker du to fingre og trykker raskt, men forsiktig midt mellom brystvortene, på større barn bruker du én hånd og trykker ned ca. 1/3 av brystkassens dybde)
3. Gi 2 innblåsninger

Fortsett så med 30 brystkompresjoner etterfulgt av 2 innblåsninger helt til ambulansepersonell overtar. Hos spedbarn under 1 år skal du ikke bøye hodet bakover, men la det ligge i normalposisjon.

Melbye forteller at i forbindelse med drukning har til og med timesvis med hjerte-lungeredning gitt gode resultater. Han sier at selv om kaldt vann ofte er et problem i forbindelse med drukning, så gjeldet det å ikke gi deg.

– Det kan gå bra selv om barnet har vært under vann lenge, sier Melbye.

 

Vær oppmerksom på badeferie

Barn som leker ved eller i vann skal holdes under konstant oppsyn!

Forholdene på strender rundt om i verden kan være ganske ulike fra dem vi selv er vant til. Men du trenger ikke å reise ut av landet for å få en uventet opplevelse.

– For eksempel på Huk ser vi at når store båter passerer, så kommer det inn store hekkbølger som kan skape kraftige strømmer i bassengene nærme land, forteller Melbye.

Da er det lurt at foreldrene følger godt med sånn at de ser at båten kommer og kan få barna opp av vannet, eller passe godt på dem når strømningene kommer.

Tror du at livredderne har kontrollen slik at du kan plante øynene i en bok eller lukke dem igjen? Det skal du ikke være for sikker på!

– I et innendørs basseng burde badevaktene klare å fange opp personer som holder på å drukne, men ute er det ofte mye større områder, mer uro i vannet, mange flere mennesker og helt umulig å kunne oppfatte alt, sier han.

Men livredderne vil gjerne kjenne til problemområder eller problemsituasjoner, og dermed kunne foreta noen forebyggende grep.

– Da rykker de gjerne ut til personen eller dikrer på andre måter før problemet oppstår, fordi de vet av erfaring at det er farlig der, sier han.

 

Mye strømmer i vannet i Danmark
Skal du feriere på vestkysten av Danmark, har du kilometervis av deilige sandstrender å ta for deg. Men du skal samtidig være oppmerksom på at forholdene her gjerne er veldig ulike dem du er vant til fra stranden hjemme.

– Utenfor mange av strendene dannes det gjerne forskjellige former for sandvoller. Når bølger kommer brytende innover, så skjer det en transport av vann inn mot stranden. Når dette vannet så skal ut igjen, følger det gjerne de dype rennene innenfor sandvollene for det treffer naturlige hindre eller sluses ut i de dype rennene mellom sandvollene, sier Melbye.

Dette problemet gjelder også mange andre steder sørover i Europa , og i andre deler av verden. Melbye forteller hva du skal se etter.

– På strender med livreddere, er ofte trygge områder markert. Livredderne vil også kjenne de lokale forholdene, og kunne si noe om når og hvor du kan bade relativt trygt, sier han.

Du bør likevel være klar over hvordan strømmer i vannet oppfører seg.

–Strømmer kan ofte gå parallelt med stranden. Men vil på ett tidspunkt dreie og gå over i en utadgående strøm, sier han.

Men Melbye mener at barn ikke bør bade der det er kraftige strømmer.

Skulle imidlertid uhellet først være ute, er beskjeden klar;

– Blir du tatt av en utadgående strøm, så svøm på tvers og ut av den før du svømmer inn igjen. Å svømme mot den kan være som å løpe på en tredemølle – du kommer ingen vei, sier han.

Om du ikke er uti vannet med barnet, skal øynene være på dem hele tiden.

Kilder: Mats Melbye og Spedbarnsboken

Vi bor på et småbruk fra 1850.  Jeg har ofte  tenkt at huset våres er bare sååå gammelt… Et gammelt tømmerhus, noe modernisert – for ca 50 år siden!! Med sine skeive vegger og tak, og tykke tregulv, gir det en skikkelig sjarmerende retrofølelse, som gir meg mer enn et ønske om nybygget hus.

Men når kuldegradene kommer krypende, og en skikkelig kald vinter banker på, er det virkelig ikke så sjarmerende. Det fyres på spreng i den høye vedovnen i stuen, og alle panelovner står på fullt. Det kjennes ut som beina skal fryse seg fast i gulvet. En krøller seg sammen under teppet i sofaen, og tenker at nå er det på tide å gjøre noe. – Jeg hater kulde, og selv med 25 grader i stuen, synes jeg det er kaldt. Kroppen min verker, så fort tempraturen går under 20 grader, en av gledene med diagnosen fibromyalgi.

Så spør folk, hvorfor i all verden ikke flytte? Jo det har jeg jaggu spurt meg selv om mange ganger. Noen ganger husker jeg ikke selv svaret på spørsmålet, men i dag ble jeg minnet på det…

Klokken er 09.00, og jeg våkner til fuglekvitter fra det åpne vinduet. Dynen har i løpet av natten havnet på gulvet, det har vært en varm natt.  Hundene hopper og danser på gulvet, mens de småbjeffer for å fortelle meg at nå er det på tide å stå opp, så de får kommet seg ut å tisse. Ikledd en truse, og t-skjorte, stapper jeg beina i et par gummistøvler, og går ut sammen med hundene. Jeg har ingen naboer som kommer til å tro jeg er gal.

Ute er det varmt og godt. Jeg setter meg på en hagestol, mens hundene går å snuser bak vedskjulet. Hakkespetten bak låven vår har alt begynnt å jobbe for dagen,  hører jeg.  Den svale vinden får trærne til å rasle, som en morgenhilsen.

Vel inne igjen prøver jeg vekke barna. Hilde Alise står opp, vel viten om at det er kjole dag, dvs varmt og godt. Dan minnes det er skolefri-dag, og drar bare dyna over hode.

Hilde Alise og jeg smører frokost sammen, den inntas ute i det fri. Hilde Alise på sin egen plass, på toppen av naturtomten vår, hvor hun har sin egen lille hageplass.

Nå er frokosten inntatt… Jeg sitter godt bakoverlent i hagestolen med øynene lukket.

Hundene er bindt på plassene sine, hvor de har sol, skygge, vann, og masse natur med gode lukter. Alle tre ligger rett ut  solen.

Den svale brisen som stryker forbi meg, gjør det mulig å nyte den ellers så varme solen. Biene summer så glad og fornøyd rundt i hagen, flittig på let etter blomsternektar.

Fra toppen av plassen, hører jeg Hilde Alise stulle og stelle i «hjemmet» sitt, mens hun snakker og leker for seg selv.

I det fjerne hører jeg traktoren som tar vårånden på jordene, – det er en beroligende lyd synes jeg.

Mens jeg sitter der og kjenner hvordan kroppen slapper tung av mot stolen, kjenner jeg lukten av hest, jord, blomster, og nyklippet gress, -lukten av sommer.

Jeg tenker, jeg sikkert hører 10 forskjellige fuglelyder, som synger fornøyd i solen. Lurer på hvordan fugler det er? – jeg er ikke særlig god på å skille ut slikt.

Jeg sitter å døser, og våkner bare til for hver gang Hilde Alise roper for å fortelle noe, – noe som forøvrig er ganske ofte.

Jeg tenkter jeg burde stå opp og gi de nyplantende blomstene mine litt vann, der de står og stråler om kapp med solen. Plutselig kjenner jeg et dump på magen. Det er pus som kommer, for å ligge på fanget for litt kos og nærkontakt i solen. Han legger seg fornøyd på rykken i armkroken, og mjauer med tynn stemme. Blomstene får stå uten vann en stund til.

I ny og ne, hører jeg det knekker i kvister oppi skogen. Det er hestene, som har søkt skyggen som skogen tilbyr dem.

Det sildrer i det lille som er igjen av bekken bak vedskjulet.

Jeg tenker, gosj er livet deilig. Når det er sommer, da er det godt å leve på Faugli, og hver sommerdag her, gir en fantastisk glede over livet.

Har vært å besøkt Sahar og familien i dag.

Sahar er en nydelig jente på 13 år, og jeg fikk selvfølgelig lurt henne til å ta noen nye bilder <3 :-)

Tusen takk Sahar, for en morsom fotoshoot ;-)

I dag har Hilde Alise og jeg vært hos nydelige Sahar på 13 og hennes familie.

På veien hjem, skravlet som vanlig Hilde Alise i ett ;-) Underveis tenkte jeg, så fantastisk det må være å ha et barnesinn, hvor tankene flyr frem og tilbake, hvor man tenker på det som er dypt, for så i det neste tenkte på noe helt annet.  Hilde Alise er 12 år, men ligger vel ca på 8 år i forståelse av samtaler osv.. Samtidig er hun veldig reflektert og voksen også, så hun er veldig vanskelig å kartlegge.
På denne turer var det døden som var noe Hilde Alise snakket mye om. I denne samtalen ble det mye «jatting» må jeg innrømme. Dette virker kanskje slemt når vi snakker om et så viktig tema, men tro meg, Hilde Alise snakker MYE, også om dette tema, og alle andre temaer. For ikke å bli sprø må man innimellom tune litt ut. Jeg hører hva hun sier, men hun trenger i utgangspunktet ikke svar, bare bekreftelser, g det får jeg til med Ja, Hmm, Det er sant osv…

Grunnen til at jeg blogger i dag, er ganske enkelt fordi jeg følte jeg ville dele for en fantastisk svitching i tankene et barnesinn kan ha, jeg humret og lo gjennom hele samtalen ;-)

«Mamma…. det er synd at mennesker må dø! Jeg liker vi er på grava til Beste, selv om jeg aldri har møtt han… Det er en uke til vi skal dit igjen mamma, så kan vi holde han med selskap på 17. mai, da blir han glad. Mamma, jeg savner Lars Ola (gutt i klassen hennes som døde for ca 2 år siden). Vi var bestevenner! Jeg fikk sitte på med rullestolen hans jeg, og han fikk se meg sonde! Tror du de begravde kortet jeg laget til han? Eller ligger det på rommet hans? Det er viktig med minner mamma, og snakke om de man savner, det sier Mommo. Vet du hva drømmen min er?? Å MØTE JUSTIN BIEBER! Det hadde vært gøy det! -og få autografen hans! Silje skal være med meg på neste konsert! Det har hun lovet!  Mamma, det er synd den babyen døde!! (jeg lurer- hva i alle dager snakker hun om nå?, og spør). Babyen til Mommo vel, broren din. Jeg har sett bilde av han, han var jo såååå søt. Tenk om han hadde levd, da kunne jeg passet han! (han ville vært 40). Vet du hva Beste brukte gjøre?? (beste er død) -Han brukte gjemme dyrene!! (Igjen, hva i alle dager spørr hun om?? -jeg spør)  Mommo, sa, under krigen eller noe sånt, brukte beste gjemme dyrene for at ingen skulle ta de. Tror du han passer på kattepusen min i himmelen?   Mamma, vet du hva min største drøm er? (Jeg svarer møte Justin Bieber). Jaaa, jeg vet jo det, men vet du hva annet som er min største drøm? Det er å være på supernytt! Jeg bruker leke jeg er det! Det hadde vært sååå kult. Mamma, tror du Best (oldefar) kommer til å dø? (ja det gjør han nok, sier jeg, men ikke på en stund enda). Det er synd, da kommer jeg til å savne han, men vi må gå i begravelsen. Det er viktig å si farvel til de man er glad i!  ÅÅÅHHH, mamma, nå er det bare under 2 mnd til jeg, og du, og mimme skal til disneyland, tror du vi får møte prinsessene? Jeg vil bli stylet som en prinsesse mamma, og hver kveld viser de film på slottet, det har jeg sett på reklame på youtube.

Alt dette kom vel innen 15 minutter. Tenk så vannvittig deilig å kunne svitsje tanker på denne måten :-)

Helt ærlig, bruker du noen gang «jatte med» barn, eller sitter du alltid og svarer med lange forklarende setninger? Personlig føler jeg, at innimellom må det være lov og jatte litt ;-) Med det snakkevolumet frøkna har, hadde hun ikke kommet igjennom dagsreportuaret om jeg skulle svart utdypende på alt… For ikke å snakke om at jeg hadde jo blitt sprø!

Vi bor på et småbruk, men uten utstyret som hører en gård til. Det kan by på visse problemer når en i tillegg har en rimlig myk bakke, og hester «i hagen». Heldigvis har vi en fantastisk nabo, som alltid stiller opp med traktor og det vi måtte trenge. Her om dagen, klarte vi sette oss fast i gjørme med bilen, og naboen kom straks og dro oss opp.   Som takk kjøpte jeg en stor eske med en god sjokolade som jeg ønsket gjøre til en morsom takkegave.  Dette ble til en morsom kveld, og her er resultatet :-)

We live on a small farm, but without the equipment belonging to a farm. It can present certain problems when in addition affordible soft ground, and horses «in the garden». Fortunately, we have a wonderful neighbor, who always pops up with the tractor when we need him..
  The other day, we got stuck in the mud with the car and the neighbor came and pulled us up. In gratitude, I bought a big box of good chocolate that I wanted to make a fun thank you gift. This was a fun night, and here is the result :-)

Jeg har brukt mønsterark fra Pion design. – Mormors skolebok/blad PD2510 .

Til å lage jorder med, og få 3Deffekt har jeg brukt modeleringspaste -Coarse, grov type.
Jeg har farget pasten med Tim Holts dstress ink vintage photo blekk.

Som Steiner/grus har jeg brukt Citadel sand. Ellers har jeg brukt bazzil som papp.

Trykkene er digitale, og skrevet ut på akvarellpapir. De er malt med Tim Holtz Distress ink tusjer. Dette er første produktet jeg prøver meg på med disse.

Som lim bruker jeg scotch limdispenser, og limpistol.

I used the pattern from Pion design. – Granny’s school book / leavs PD2510.

To create fields 3Deffekt I used modeleringspaste–Coarse, rough type.              

  I have colored pasta with Tim Holt dstress ink vintage photo ink. As gravel I used Citadel sand.   

I have used Bazzil like cardboard.

The prints are digital, and printed on watercolor paper. They are painted with Tim Holtz Distress ink markers. This is the first product I try with these.

As the glue I use scotch limdispenser, and glue gun.

Melder meg på følgende utfordringer med bidraget:

Kort o mania – alt er lov

Papirdukkene – Metall (hunden har metall lenke, metallskåler, og charms.

Scrap a’ long – dies eller punch

Indiko – Bruk fugl og fuglehus.

Hobbygarasjens utfordringsblogg – la deg inspirere… Bildet mangler jo bare den konfekten dette prosjektet inneholder for å bli komplett, jeg liker ikke kaker!

Crazy challange – Card with a box

Som tidligere nevnt, ELSKER jeg å ta bilder, og da spesiellt av mennesker. Jeg har kjøpt meg ett Canon EOS 7D, og prøver enda lære meg bruke det… Har langt igjen, og lurer på m jeg noen gang kommer til å lære dette på egenhånd :-)

I dag har jeg hatt besøk av to helt nydelige gutter :-) Familiefotografering er noe av det søteste jeg vet, og søskenfotografering er en stor favoritt. Det å prøve og fange samspillet mellom to mennesker som er så tett til hverandre er en utfordring :-)

Disse guttene var virkelig morsomme å jobbe med. Fulle av liv, og masse ideer selv om hvordan de ville ha bildene.

Jeg elsker natur bilder, og tar når været tillater det, mye utebilder :-) Har også en låve, hvor jeg arrangerer litt så en også får litt innebilder.

Når jeg redigerer bilder, synes jeg nesten det vanskeligste er å velge farger eller sort/hvitt. Jeg trooor jeg er mest glad i sort/hvitt, men samtidig synes jeg ofte farger også er veldig flott. Så det ender som regel med en haug av begge to :-)

Her er noen av bildene av disse sjarmtrollene:

Sort/hvitt

Farger:

Helt ærlig, hva synes du er flottest? Sort/hvitt eller farger? Utebilder eller «studio»?

Snuppemor fyllte 12 år i Februar. Pga mye sykehus og greier, har hun ikke fått feiret bursdagen sin, noe hun har vært veldig lei seg for.

I går åpnet  vi døren for alle jentene i klassen hennes, og inviterte til sleepover. De er 10 og 11 år gamle.  De ble 10 stykker, 9 til overnatting. Siste jenta reiste hjem kl 00.00

Partyet ble en braksukse!!  Jeg deler kvelden med dere, kanskje finner dere noen verdifulle tips selv :-)

Vi valgte gjøre det så lett vi kunne for oss selv. Innkjøpslisten ble som følgende:   Pølser og lompe, Grandiosa, brus, potetgull, dip, ostepop, baconsnacks, juice, små baguetter til steking, frukt, sjokoladekake på 123, økonomipakke muffins på 123, ballonger, innpakket godis (maommix), hvite T-shirts, Tøytusjer.

Forbredelsene:

«lokaler»: Vi tømte stuene for unødvendige møbeler. Spisestuen og stuebordet gikk ned i låven, så vi fikk gulvplass. Så spredde vi madrasser og opplåsbare madrasser utover gulvene med laken. Alle ballongene ble blåst opp og strødd utover soveplassen :-) TV og DVD fra rommet til Hilde Alise bar vi ned i stuen hvor vi vanlighvis ikke har TV :-)

Maten:  Til mat laget vi Grandiose, wiener og grillpølser. Vi hadde sprøstekt løk, og div sauser ved siden av. Vi hadde kjøpt brus, og hadde i tillegg MER saftdunker hjemme fra før :-) Ungene var stor fornøyd med serveringen.

Kakene: Veldig enkelt!!! sjokoladekake:  1 pakke langpanne sjokoladekake på 123. Hilde Alise ønsket seg Justin Bieber kake, men det orket jeg ikke styre med, for å være ærlig. Jeg laget og skrev ut en bannet med JB, og limte den på to blomsterpinner, så satte jeg den på kaken… Hilde Alise er lett og glede, hun var i 7. himmel når hun så den. Eplekake: 1 pakke økonomi muffinsrøre på 123, tilsett 2 egg, og hell i langpanne. Tilsett sukker, epler, og kanel. Gikk faktisk mer av denne, enn av sjokoladekaken.

Ved  siden av serverte vi frukt og vaniljesaus, godis, og potetgull og dip:-) Gikk nesten ikke kake, ingen frukt, og masse godis og potetgull.

Festen:

Med en gang ungene kom, fikk de servert maten. Vi hadde invitert så sent som 19.00, da vi ønsket dette skulle være litt «ungdommelig», og de skulle få en «sen kveld».

Etter maten fikk alle hver sine hvite t-shirts, og tøytusjer. Så fikk alle lage seg sin egen natt-trøye.  Uten spisestuen i hus, hadde vi bare 6 plasser, så de måtte arbeide litt på tur.

Jeg er rimlig lei av flasketuten peker på som pakke lek, i tillegg hadde vi dørlig med gulvplass… Derfor fikk jeg alle jentene til å gjemme pakkene sine, og la Hilde Alise lete etter de. Jentene fikk lov og si varmere og kaldere :-) Veldig gøy for bursdagsbarnet. Må også bemerke at hun fikk virkelig mye omtenksomme gaver <3

Jeg hadde kjøpt inn 3 sjokolade medaljer. Ut fra de kjørte vi også noen leker.

– Blåse bomullsdott over bordet, Første jente over vant. Om bomullsdotten falt ned, måtte de starte på nytt igjen. Vinnerene konkurerte mot hverandre, til en sto igjen som den ultimate vinneren. Stor sukse denne leken, jentene ville ikke slutte.

– Curling. Spill kjøpt hos bokhandleren, veldig stas. Igjen spilte jentene mot hverandre til det sto igjen 1 vinner.

– Dyptallerken fyllt med vann og 5 druer, første jente til å spise opp uten bruk av hender vant.

Konkuranser i slike bursdager anbefales, det var kjempesukse :-)

Ingen pyjamasparty uten litt spa. Her kan man ha ansiktsmasker, fotbad, manikyr, makeup  osv.  I denne aldersgruppen, og på denne tiden av døgnet, valgte jeg bare manikyr, Tok frem neglelakk, neglelim, bling, og glitter. Ble veldig fornøyde jenter :-)

«frilek» – ungene hadde tilgang til TV, dataer, nettbrett osv hele kvelden. De som ventet på tur til noe, eller ikke ville delta på noe, hørte på musikk, skrev i vennebøker, drev på data, sang karaoke,  osv :-)

Nattkino: Klokken 22.30 startet vi nattkino… Vi hadde leiet Hotel Transylvania, og kjørte denne samtidig med godisen og kakene. Alt lys ble slukket, og lyden ble satt rimlig høyt…

Klokken 24.00 pusset alle tenner og fant frem soveposer :-)

Kl 08.30 neste morgen serverte vi frokost. Ungene skulle hentes innen 11.00.

Frokosten bestod av stekte pålsebiter, eggehakk, vanlig pålegg, småbaguetter, juice, melk, og frukt.

Jeg er glad vi i år valgte denne typen bursdag. Det var faktisk ikke veldig mye jobb, men nå er dette også veldig snille jenter. Vi har hele tiden prøvd å variere bursdagene til Hilde Alise, slik at det skal væære spennende å komme. Hilde Alise går til vanlig på spesialskole, og er bare med denne klassen en halv dag i uken. Hun har derfor ikke mange venner. Dette er en måte hun får være mer sammen med de :-) Vi bruker samle jentegruppen her hjemme med jevne mellomrom til hyggekvelder, så ingen av de kjenner oss ikke godt fra før. Bare ei jente ønsket ikke sove over.

Helt ærlig? Hva mener du om overnattingsbursdager? -Noen mener det er litt i overkant, mens jeg ser fler og fler har det. Når kan man evnt starte med dette? Hilde Alise var nettopp i en til ei venninne på 9, og det også fungerte kjempebra :-) Hilde Alise kom hjem overlykkelig :-)

For en tid tilbake, fikk min datter en ny diagnose. -Cholesteatoma.  Diagnosen er meget skjelden, bare 3 barn og 12 voksne får denne pr. 100.000 mennemsker.  Skjeldene diagnoser er vanskelig. Ikke nok med at de er ukjente, selv for legene, men det er også vanskelig som pasient eller pårørende å «lese seg opp» på diagnosen. Selv er jeg en slik person, at før barna mine en diagnose trenger jeg å vite ALT om den. Kanskje stoler jeg ikke nok på at legene faktisk har tid selv til å sette seg inn i de muligheter den spesielle diagnosen har, i forhold til progresjon og behandling. Jeg føler også at det er oss som familie best tjent, at vi vet hva som kan måtte komme, på godt og vondt…

Det var svært vanskelig å finne informasjon på denne diagnosen, spesiellt på norsk, men her er hva jeg fant….

Har brukt google oversetter, så ser noe blir litt rart, beklager dette….
Kolesteatom (kolesteatom) – Benspiser

En kolesteatom er en godartet hud vekst inn i mellomøret eller til et ben inn i det indre øret. Vanligvis er det ingen huden bak trommehinnen, men hvis trommehinnen er skadet, er det et hull i mellomøret ved, at huden på yttersiden av trommehinnen til å vokse inn i mellomøret. Noen er født med små hudrester som blir fanget i mellomøret (medfødt kolesteatom). En dårlig funksjon av øretrompeten (som fører luft inn i mellomøret og væske), slik at i mellom undertrykket i øret, kan også være en årsak. Vakuumet vil suge opp en liten pose med trommehinnen innover, spesielt der det har vært tidligere hull på grunn av mellomørebetennelse. Bortsett fra den lille posen kan deretter danne en kolesteatom.

Kolesteatomet oppstår når døde hudceller samles i mellomøret uten å være i stand til å bli utstøtt. Vanligvis, på grunn av gjentatt otitis media. Danner en klump av døde celler og samtidig dannet enzymer, noe som resulterer i nedbrytning av ben.

Nedbrytning av ossicles bak trommehinnen kan føre til tap av en del av høringen (mekanisk hørselstap fordi lyden ikke lenger kan spres fra trommehinnen til det indre øret). Nedbrytning av bein over ansikts nerve (ansikts nerve) kan føre til lammelse av ansikts nerve. Gå innover, benmasse labyrint også bli skadet, noe som kan føre til tap av hørsel og svimmelhet.

Infeksjonen kan også spre seg til å returnere blodårene (venene) som fører blod fra hjernen til hjertet. De kan også slutte i en stor vene (venøs sinus lateralis), som kan føre til opphopning av væske rundt hjernen (Hydrocephalus – vann på hodet). Spre smitte kan videre oppstå hjernehinnebetennelse, muligens. en svulst i hjernen.

Så selv om kolesteatom er en godartet svulst, kan det være farlig uansett.

Symptomer kan være utflod fra øret med en dårlig lukt. Til slutt, det kan være en følelse av at øret er fylt, eller at det er press i det. Det kan være smerter i øret, spesielt om natten. Voksing dårlig hørsel og svimmelhet, og svakhet i ansiktsmusklene på siden med kolesteatom kan forekomme.

Det gjør diagnosen kolesteatom hjelp av en spesiell CT scan av timelige bein. Hørselstester kan også være nyttig.

Behandlingen er i lyset, hvor du kan holde øret fri for betennelse,

å rengjøre øret grundig. Dette må gjentas regelmessig, slik at du kan holde et øye med kolesteatomet, hørsel og mulig smitte.

Det kan være godt å holde betennelsen ned eller bort ved hjelp av kolloidalt sølv.

I de fleste tilfeller er det imidlertid behov for kirurgi, hvor målet er dels å ta kontroll av inflammasjon og dels for å bevare hørsel. Operasjonen utføres i narkose ved hjelp av et mikroskop.

Kolesteatomet er liten, kan den fjernes fullstendig i ett stykke, og ossicles og trommehinnen gjenopprettet i en enkelt operasjon.

Er det nødvendig å fjerne kolesteatomet i flere biter, vil det alltid være en risiko for at du ikke har fått det hele tatt, så små biter igjen for å gjøre seg gå. Her vil du vente flere måneder for å fjerne dem når de har vokst litt. Man venter så også med gjenoppbyggingen av trommehinnen og øre bein.

I alvorlige tilfeller hvor kolesteatomet har vært stor og har vokst til det indre øret og benet bak det (mastoid) eller berørte ansikts nerve kan kreves større operasjon, som fjerner mastoideusknoglen, trommehinnen og ossicles og utvider øregangen så det er lett å rengjøre hele øret spesialist med noen måneder data tilsvarende intervaller.

Det er under operasjonen kan det være nødvendig å presse den smak nerve (chorda tympani) til side for å se på riktig måte, noe som kan forårsake midlertidig forstyrrelse av smaken på den fremre del av tungen på den samme side. Det kan også være en metallisk smak.

Det kan også være forbigående problemer med balansen etter en større operasjon. Det kan også være redusert følelse eller nummenhet i den ytre når de drives i benet bak øret (kuttet opp her).

I sjeldne tilfeller kan det være ansikts nerve lammelse på opererte side.

Kilde: http://radiodoktoren.dk/radiodoktoren/2010/10/20/kolesteatom-ben%C3%A6der-2

Hilde Alise har nå vært igjennom flere uker med øredråper, CT, og ukentlige turer til Rikshospitalet for sjekk og rens.  I dag ble hun satt opp for operasjon, så da er det bare å vente. Det er aldri gøy å legge ditt barn i narkose, og spesiellt ikke når det er hjertesykt. Men samtidig er det skikkelig lite hyggelig å tenke på alt denne hudveksten kan gjøre mot henne. Så satser jeg på, at legene her vet best… Vi har tidligere fått beskjed om at de ikke vil operere henne for andre mindre viktigere ting, så da regner jeg med at de prioriterer dette riktig.

Til sist må jeg få legge til en ros til Rikshospitalets leger. De har funnet ut ene diagnosen etter den andre. Som foreldre blir vi tatt veldig serriøst, noe vi desverre ikke alltid opplever andre steder.  Jeg kan ha gått og klaget til det uendelige til leger og lokalsykehus, og bare blitt avskrevet, men så snart en kommer på Rikshospitalet, blir en tatt på alvor, og det viser seg ALLTID at mor har rett.   Også denne gangen var jeg utallige turer til lege med øret hennes, og klaget på grusom lukt fra øret hennes, og drastisk hørselstap, men det var en tilfeldig tur på riksen som igjen gjorde at tilstanden ble oppdaget.

Helt ærlig, synes du leger er for sene om å be om mer hjelp/ekspertise? Burde de bli flinkere til å undersøke ting nøyere? Hvordan i all verden skulle de evnt fått tid ti dette?

I dag tok niesen min og jeg med oss familiene våre og reiste til lekeland i Sarpsborg.

Må først få lov og si, at dette er noe jeg anbefaler.  Desverre er det i helgene forferdelig mye folk, og enkelte «holder av» sitteplasser til barna som er å leker, noe jeg personlig synes blir veldig feil.  Men barna får utfolde seg på en fantastisk måte, og får ut masse med energi.  Selv min lettere handicapede datter storkoser seg der, selv om det kreves noen pauser i leken :-)  Av de lekeland jeg har besøkt synes jeg uten tvil Eventyrfabrikken i Sarpsborg er best. De har svært god variasjon i lekene sine, store arialer, og hyggelig atmosfære.

Så over til dagens tema:

I dag hadde vi en veldig hyggelig dag!  Det var ingen problemer, og barna kom ikke i noen uheldige situasjoner hvor de ble uenige med andre barn. Men likevel ble vi voksne sittende og snakke om tidligere erfaringer, og sprsmålet stilte seg   – er det riktig å oppdra andres barn??    Jeg arbeider jo til daglig på skole, og for meg faller det veldig naturlig å irettesett barn som gjør noe «feil». Jeg synes heller ikke det gjør noe om fremmede snakker til barna mine, i enkelte tilfeller er det nesten en lettelse, de hører jo nesten bedre da :-P   Jeg har forståelse for de foreldrene som synes dette er ubehagelig, men da forventer jeg faktisk at de selv følger med barna sine…

Ett par eksempler:

– På lekeland er de fire barn som leker i hoppeslottet. (dette er en tidligere opplevelse).  3 av de var min venninne og mine sine barn. Jentene våre var 12 og 9, og en liten gutt på 2 år. Det siste barnet var ei tulle på ca tre.    Barna leker og har det gøy, men da de skal opp i lekesklien inne i hoppeslottet, nekter denne fremmede jenta vår toåring og gå opp. Siden far står å ser hele opptrinnet, blander ikke jeg meg inn, men det gjør faktisk heller ikke far!!!  Etter en stund, velger jeg faktisk å si i fra til jenta på en mild måte, at Toåringen må også få lov og gå opp… Må tro hva far tenkte?

– Vi sitter på tribuner og ser sønnen vår spille fotballkamp. Rundt oss leker to barn på ca 5 og 8 vil jeg tippe. De kaster fra seg søøppel på bakken, de sparker fotballen inn på banen der det spilles kamp, og de hoier og skriker. Jeg sier ikke et ord. De er barn, og de leker, så fint tenker jeg :-)  MEN SÅ…… De leker «kom å ta meg»… De begynner å fly opp på benkene hvor vi sitter, og begynner og gjemme seg bak oss, forrann oss, og mellom oss!!! Da med et rimlig høyt støynivå. Fortsatt ingen foreldre i sikte! Jeg sier til gutten: Kan dere gå ett annet sted å leke er du snill? Svaret jeg fikk? -NEI! Der forsvant vel mine pedagogiske evner, og jeg sa – dette var faktisk ikke ett spørsmål, gå ett annet sted å lek!!

Jeg mener jeg til normalt har en fin måte å snakke til barn på, og mener det må være min rett å snakke til andres barn, og foreldrene selv ikke følger opp, -så lenge en gjør det på en ordentlig måte…

Så mitt spørsmål i dag:   Helt ærlig, er det riktig å opprda andres barn?

Klem Signe

Har som vanlig kost meg BAK kameraet i dag <3 Her er noen minner fra dagen…