helt ærlig

Hverdagstanker

Drukning ser ikke ut som drukning….

Kategori: barn, helse, hverdagsliv | Kommentarer er skrudd av for Drukning ser ikke ut som drukning…. - Skrevet tirsdag 21. mai , 2013

Kom over denne artikkelen på familieverdens nettsider, og må bare dele den… Det er overraskende hvor mange som tror at filmatisering av temaet gir et riktig bilde av virkeligheten.

Drukning ser ikke ut som drukning

 

Fra de første tegnene på stille drukning, til barnet synker, har du maksimum ett minutt å oppdage det. Illustrasjonsfoto: Crestock

Fra de første tegnene på stille drukning, til barnet synker, har du maksimum ett minutt å oppdage det. Illustrasjonsfoto: Crestock

 

Tror du at du vet hvordan drukning ser ut? Tenk igjen. Du kan stå en meter ifra uten å merke noe som helst!

 

 

De fleste av oss har bare sett drukning på film, og har fått et skjevt bilde av hvordan det ser ut. For på film er det kaving, skriking og hyling i vannet – og det er lett å skjønne at personen trenger hjelp. Men dette er faktisk den minst kritiske formen for drukning.

 

Definisjon av drukning:

Drukning er den prosess som er knyttet til å få pusteproblemer fordi hodet er under vann. Utfallet av drukning kan være død, skade, eller personen kan være helt frisk.

– Dette er en angstreaksjon, og personen som skriker har midlertidig kontroll over situasjonen. Her har du har faktisk relativt god tid på seg til å hjelpe, sier Mats Melbye, fagkoordinator i Norges Livredningsselskap.Stille drukning
Drukning skjer oftere helt stille. Og det er ikke enkelt å legge merke til at personen trenger hjelp. Faktisk ser det hele ganske kontrollert ut.

– Når du har kommet så langt i drukningsprosessen at du har mistet kontrollen slår den instinktive drukningsreaksjonen inn. Du legger hodet bakover i forsøk på å holde munnen over vann. Beina henger gjerne rett ned og man forsøker å skyve seg opp med armene. Noen ganger kan det se ut som om du forsøker å klatre opp en stige som ikke er der, forklarer Melbye.

Mats Melbye. Foto: privat

All energi brukes på å puste, og det kommer ikke en lyd. Personen som drukner klarer ikke å varsle om hva som skjer, og nå har du dårlig med tid før personen synker.

– Det skumle er at det ikke ser ut som at du drukner. Andre kan være bare en meter unna uten å klare å se at du har problemer. Men i løpet av 20-60 sekunder vil du begynne å synke, sier Melbye.

Han sier at slik drukning kan se kontrollert ut, og at man ikke oppdager at noe har skjedd, for han eller hun er borte.

Stor forskjell på inne og ute
I sommermånedene hvor vi valfarter til nærmeste badestrand eller vann for bade så snart det er varmt nok i luften, bør du vite hva du skal være oppmerksom på.

– At man kan svømme godt i et innendørs basseng er noe helt annet enn å bade ute i et vann eller i sjøen, forklarer Melbye.

Ikke bare er temperaturen sannsynligvis lavere, men hele miljøet er totalt annerledes. Det er mange andre faktorer som spiller inn – vær, vind, bølger, strømmer, brennmaneter, svaberg, skjell, steiner, tang, sjøgress, brådypt vann og faren for å komme for langt ut.

– Mange tror at når barnet har lært å svømme i basseng, så kan de svømme hvor som helst. Ute er veldig annerledes – og selv en racer til å svømme i basseng, kan komme til å slite utendørs, sier han.

Melbye har flere ganger hørt foreldre si at barn som kunne svømme i svømmehallen, ikke klart dete de første gangene de dro til badestranden. Å svømme i ferskvann eller sjø trenger også øving.

 

Kuldesjokk
Kuldesjokk er en reflektorisk reaksjon som slår til når du faller uti kaldt vann. Når den varme kroppen treffer det kalde vannet, gisper du etter luft og stivner i bevegelsene. Dette har de fleste av oss opplevd. Og så lenge du gisper over vann, er det vanligvis heller ikke noe stort problem.

Det kan være fristende å bare hoppe uti og «bli ferdig med det». Men det er lurere å gå gradvis lenger og lenger ut første gangen for å gi kroppen tid til å venne seg til temperaturforskjellen.

– Gisper du under vann, kan du derimot inhalere vann og drukne, sier Melbye.

Det har vist seg at kuldesjokk er årsak til flere drukningsulykker enn man tidligere trodde. For andre vil det se ut som om man bare hopper eller faller uti og drukner.

Tenker du at dette bare skjer på vinterstid?

– Nei, norsk sommervann er mer enn kaldt nok til å få kuldesjokk. Er det varmt i luften, blir kontrasten ekstra stor, sier han.

Mange isbadere har vent seg til dette, og opplever ikke kuldesjokk på samme måte som andre. Og nettopp dette med vane spiller inn her.

– Er du vant til å bade i varmt basseng i svømmehallen, kan du få uventede problemer når du bader utendørs, sier Melbye.

Å gå sakte, men sikkert ut i vannet er en tryggere måte første gangen. Da kan du ta pause når du kjenner reaksjonen, og vente til den gir seg før du fortsetter. Da har du mye bedre kontroll over kuldesjokket. Når kroppen har vent seg til temperaturen i vannet, kan du begynne å leke eller svømme.

Krampe på stemmebåndene
Rundt 10 prosent av drukningsulykkene skjer fordi personen får krampe i stemmebåndene. Luftveiene blir stengt, og til slutt besvimer personen. Fordi luftveiene er stengt, er lungene fylt med luft. Personen vil derfor vanligvis flyte på magen med hodet under vann. Når personen besvimer, slipper krampen taket og vann vil gradvis begynne å gå ned i lungene.

– Denne typen drukning er lettere å få øye på, for personen vil ligge en stund synlig i vannflaten. Personen vil likevel ikke være i stand til å kalle på hjelp fordi luftveiene er blokkerte, sier Melbye.

Når lungene fylles med vann, mister han eller hun flyteevnen og vil etter hvert gå under.

Kjenn dine egne begrensninger!
Det er lett å tenke at det er dem som ikke kan svømme som drukner. Men faktisk er det flest svømmedyktige representert i den uhyggelige statistikken.

Ifølge Melbye ligger noe av forklaringen i at dem som ikke kan svømme ofte er veldig klar over dine begrensninger, og enten holder seg borte fra vann, eller tar andre forholdsregler.

– De som kan svømme, har ikke alltid disse sperrene. Har du lært å svømme i basseng, men uten å bli klar over hvilke utfordringer du kan stå overfor når du skal bade ute, kan du gjøre farlige ting uten å være klar over at det er farlig, sier Melbye.

Han forklarer at man må kjenne til utfordringene for å kunne kjenne sine begrensninger. Er du ikke kjent med utemiljøet, så vær litt ydmyk i forhold til det.

– Prøv deg fram først. Bli kjent med utfordringene og egne begrensninger før du «hopper i det», råder han.

 

 

 

Foreldre må følge med!
Det er mye som skjer på en badestrand. Det er unger som løper rundt, barn som baser og styrer i vannet, og det kan være vanskelig å få med seg alt på en gang. Men det bør du.

– Som forelder må du følge godt med. Spesielt med mindre barn bør du være klar til å huke tak i barnet eller hjelpe det inn til land igjen om noe skulle skje. De fleste drukningsulykkene med barn skjer fordi foreldrene ikke følger godt nok med, sier Melbye.

Dette gjelder også for barn som kan svømme. At de kan svømme er ikke ensbetydende med at de kjenner de utfordringene de kan møte utendørs, eller at de er i stand til å håndtere dem.

– Oppfordringen er klar; selv om barna kan svømme, er det viktig å følge godt med når de bader ute. Sørg gjerne for ekstra sikring når de har lyst til å foreta noen «krumspring», sier han.

 

Drukning flere timer etter badingen
Det er ikke alltid man har sett at barnet var under vann, og selv om du har sett det, har du kanskje ikke tenkt så mye over det siden barnet kom seg raskt etterpå. Men barnet kan faktisk drukne flere timer senere av det vannet de fikk i seg.

– Kjenner barnet seg kvalm, uvel, får hodepine eller får dårligere allmenntilstand etter en slik hendelse, bør du ta det med til lege, råder Melbye.

Dette kan nemlig være tegn på at barnets kropp har problemer med oksygentransporten i kroppen.

– Saltvannet har høyere saltkonsentrasjon enn det som naturlig er i kroppen. For å balansere saltinnholdetkan det gå væske fra kroppen inn i lungene. Det er tilfeller hvor noen har «druknet» i egen seng i løpet av natten, sier Melbye.

Han ønsker ikke å skremme foreldre, men er tydelig på at det er lurt å ta med barnet til lege hvis man tror det har inhalert vann og får symptomene nevnt over.

– Det samme kan skje i ferskvann, men da skjer det litt motsatt. Da kan vannet gå over i blodbanen og på den måten redusere blodets evne til å transportere oksygen. Tegnene på mulige komplikasjoner vil være de samme, sier han.

 

Ta alltid med noe å holde fast i!
Om du oppdager en som har fått problemer i vannet, vil det nesten alltid la seg løse raskt og enkelt ved å gi personen noe å flyte på. Ifølge Melbye skjer omtrent ingen drukningsulykker lenger enn 15 meter fra redningsmulighet. Halvparten av ulykkene skjer mindre enn tre meter fra redningsmulighet.

– Du kan svært ofte bare kaste ut noe som flyter og problemet er i hvert fall midlertidig løst. Det kan være en badering, åre, badeball – så lenge det er mulig å holde fast i det, og det flyter, gjør det nytten, sier han.

Du kan ikke redde noen uten å først kunne ta vare på deg selv. En som er redd, selv om personen er svært stille, kan ha enorme krefter. Får vedkommende tak i deg, kan det i verste fall bety at dere begge drukner.

– Om du må bort til en i vannet, for eksmepel om du ikke nådde fram på annen måte, skal du alltid ha med deg noe – helst noe som flyter, som du kan ha mellom deg og den som trenger hjelp, oppfordrer Melbye.

Om personen ikke puster
Noen ganger legger ingen merke til at drukningsulykken skjer. Det er først når man mangler et barn, og begynner å lete, at barnet oppdages liggende under vann. Da er det hjerte- lungeredning som gjelder. Er det flere til stede, bør du eller en av dem ringe 113 umiddelbart.

Hjerte- lungeredning (gjenoppliving) av barn:

  1. Om barnet ikke puster, gi 5 innblåsninger
  2. Gi så 30 brystkompresjoner (på spedbarn under 1 år bruker du to fingre og trykker raskt, men forsiktig midt mellom brystvortene, på større barn bruker du én hånd og trykker ned ca. 1/3 av brystkassens dybde)
  3. Gi 2 innblåsninger

Fortsett så med 30 brystkompresjoner etterfulgt av 2 innblåsninger helt til ambulansepersonell overtar. Hos spedbarn under 1 år skal du ikke bøye hodet bakover, men la det ligge i normalposisjon.

Melbye forteller at i forbindelse med drukning har til og med timesvis med hjerte-lungeredning gitt gode resultater. Han sier at selv om kaldt vann ofte er et problem i forbindelse med drukning, så gjeldet det å ikke gi deg.

– Det kan gå bra selv om barnet har vært under vann lenge, sier Melbye.

 

Vær oppmerksom på badeferie

Barn som leker ved eller i vann skal holdes under konstant oppsyn!

Forholdene på strender rundt om i verden kan være ganske ulike fra dem vi selv er vant til. Men du trenger ikke å reise ut av landet for å få en uventet opplevelse.

– For eksempel på Huk ser vi at når store båter passerer, så kommer det inn store hekkbølger som kan skape kraftige strømmer i bassengene nærme land, forteller Melbye.

Da er det lurt at foreldrene følger godt med sånn at de ser at båten kommer og kan få barna opp av vannet, eller passe godt på dem når strømningene kommer.

Tror du at livredderne har kontrollen slik at du kan plante øynene i en bok eller lukke dem igjen? Det skal du ikke være for sikker på!

– I et innendørs basseng burde badevaktene klare å fange opp personer som holder på å drukne, men ute er det ofte mye større områder, mer uro i vannet, mange flere mennesker og helt umulig å kunne oppfatte alt, sier han.

Men livredderne vil gjerne kjenne til problemområder eller problemsituasjoner, og dermed kunne foreta noen forebyggende grep.

– Da rykker de gjerne ut til personen eller dikrer på andre måter før problemet oppstår, fordi de vet av erfaring at det er farlig der, sier han.

 

Mye strømmer i vannet i Danmark
Skal du feriere på vestkysten av Danmark, har du kilometervis av deilige sandstrender å ta for deg. Men du skal samtidig være oppmerksom på at forholdene her gjerne er veldig ulike dem du er vant til fra stranden hjemme.

– Utenfor mange av strendene dannes det gjerne forskjellige former for sandvoller. Når bølger kommer brytende innover, så skjer det en transport av vann inn mot stranden. Når dette vannet så skal ut igjen, følger det gjerne de dype rennene innenfor sandvollene for det treffer naturlige hindre eller sluses ut i de dype rennene mellom sandvollene, sier Melbye.

Dette problemet gjelder også mange andre steder sørover i Europa , og i andre deler av verden. Melbye forteller hva du skal se etter.

– På strender med livreddere, er ofte trygge områder markert. Livredderne vil også kjenne de lokale forholdene, og kunne si noe om når og hvor du kan bade relativt trygt, sier han.

Du bør likevel være klar over hvordan strømmer i vannet oppfører seg.

–Strømmer kan ofte gå parallelt med stranden. Men vil på ett tidspunkt dreie og gå over i en utadgående strøm, sier han.

Men Melbye mener at barn ikke bør bade der det er kraftige strømmer.

Skulle imidlertid uhellet først være ute, er beskjeden klar;

– Blir du tatt av en utadgående strøm, så svøm på tvers og ut av den før du svømmer inn igjen. Å svømme mot den kan være som å løpe på en tredemølle – du kommer ingen vei, sier han.

Om du ikke er uti vannet med barnet, skal øynene være på dem hele tiden.

Kilder: Mats Melbye og Spedbarnsboken

Annonser

Driftes av Bloggnorge.com - Gratis Blogg | PRO ISP - Blogg på webhotell og eget domenet | Genc Media - Webdesign og hjemmeside
Bloggen "helt ærlig" er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge[dått]com.
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.