Sånn reklamerer plantasjen for seg selv…  Velkommen til Plantasjen, som på tross av å være en lavpriskjedebutikk, og en stor kjede, skal det være varmt og imøtekommende og komme hit!

Helt ærlig, vi har vel alle opplevd at dette er vanskeligere og opprettholde for slike butikker, fremfor små søte lokalbutikker?? Ofte har jeg også følt på at i slike store kjede butikker, er alt veldig tilfeldig, på hvilken butikk det er, og hvilke personer du møter…

Jeg er av typen som sier fra når jeg synes ting er svært galt. Føler jeg at jeg eller noen av mine blir feil behandlet, hever jeg stemmen. Har i mange år jobbet i service bransjen, både i helsevesenet, og i butikk, og mener det er super viktig at man som ansatt i slike yrker, yter service for kundene… Siden jeg alltid sier i fra, når jeg føler meg tråkket på, synes jeg det er vel så viktig å si i fra når man opplever noe som er ekstra positivt. Det er det jeg ønsker gjøre denne bloggdagen her :-)

I går skulle datteren min og jeg på graven til faren min… Det betyr mye for datteren min disse turene på graven til «beste». Det er hennes måte å bli ekstra kjent med «beste» på. Hun kjøper blomster, hun pynter, tenner lys, og hun planter. Hver 14. dag er vi der, med en ny plante, eller en ny bukett, og gjerne en ny tegning, eller en ny pynt hun har kjøpt inn.

Som et mor til et anderledes barn, med et større bistandsbehov, jobber jeg hele tiden for at hun skal bli mer selvstendig. Jeg svelger en frykt etter en annen, og oppfprdrer henne til å klare ting på egenhånd, for å føle mestring i hverdagen. Det blir mange nederlag, hvor hun føler seg «dårligere» enn de på sin alder, og i en alder av 12 blir dette stadig tydeligere.

Vi stopper utenfor plantasjen i Askim. Jeg må innrømme jeg var litt skremt, å sende henne inn i en så stor og «upersonlig» butikk (vi bruker vanligvis handle i små nærbutikker). Alikevel svelger jeg den ekle følelsen, gir henne hundre kroner i hånden, og sier: «-Da kan du gå inn jenta mi, og kjøpe det du vil pynte hos «beste» hos i dag.  Jeg er her, om du trenger meg!».

Hun bruker laaang tid i butikken. Det er flere ganger jeg nesten går inn, men tvinger meg til å bli sittende. I hodet mitt flyr tusen tanker på alt som skjer der inne… Jeg tenker hun finner ikke hjelp, at de ikke har tid til henne, at de ikke tar henne på alvor når hun ber om hjelp, at hun kjøper noe helt rart noe osv osv…

Ca ti minutter etterpå, kommer en strålende glad jente ut fra butikken… Her er alt hun hadde å si:

«Mamma, dette var sååå hyggelig, de var sååå flinke med barn her… Det kom en mann, og han ringte etter en dame med en gang. Hun fulgte meg til et kaldt rom med mange blomster. Jeg sa jeg ikke kunne være så lenge der det er kaldt pga pusten, og da sa hun hun ville holde døren oppe for meg, så jeg ikke ble redd. Hun viste meg hvilken blonster jeg kunne kjøpe for pengen min, og hun sa hvilken som passet til graven til «beste». Når jeg var ferdig mamma, sa hun den ene blomsten ikke var så fin, for den hadde litt brunt på seg, så hentet hun ny til meg. Til slutt fulgte hun meg til han mannen igjen, og han hjalp meg til kassen. Mamma, kan jeg vææær så snill og få kjøpe til «beste» her neste gang også???»

TUSEN TAKK dere på plantasjen i Askim, for å ha gitt mitt barn en så stor glede over å mestre en slik handletur på egenhånd. Tusen takk for at dere tok dere tid til å hjelpe en kunde som i utgangspunktet ikke skulle legge igjen så mye penger hos dere…

ALL HONNØR  til dere som fikk dette til å skje, og tusen takk igjen, dette er en service jeg har opplevd lite av i slike store varehus…

TERNINGKAST