Min niese kom til meg og trengte en gave til et utdrikningslag hun skulle på. Gaven skulle være uten giver, slik at den kommende bruden skulle gjette hvem den var i fra. Det måtte altså være noe som kunne forbindes med giveren.

My niece came to me and needed a gift for a bachelor party she was going to. The gift was supose to be without encoder, so that the future bride had to guess who it came from. It must therefore be something that could be associated with the giving person..

Min niese og den kommende bruden var på tur en gang, da min niese besvimte. Bruden er sykepleier, og fikk tatt seg av niesen min. Hun fikk sjokolade og banan, og kom seg på beina igjen. Dette ønsket niesen min spille på.

My niece and the upcoming bride was on a trip once, when my niece fainted. The bride is a nurse, and took care of my niece. She got chocolate and banana, and got back on her  feet again. This is what my niece wanted to make her remember.

Jeg laget et førstehjelpsskrin. Hva kunne vel passe bedre enn ett førstehjelps skrin for kommende bruder, hvordan unngå å bli en brudzilla. Oppe i skrinet la jeg også en liten eske med sjokolade, banan, og lukte salt :-)

I made ​​a first aid kit. What could be more appropriate than a first aid kit for upcoming brides, how to avoid becoming a bridezilla. Up in the casket, I also have a small box of chocolate, banana, and smelling salt :-)

Pynten på esken delte jeg i to… Jeg laget en skikkelig søt eske med sommerfugler, og masse blomster. Veldig jentete, og rosa selvfølgelig.  Men en liten del av esken fikk et bilde av en brudzilla, og masse sorte blomster og pynt. Dette for å illustrere hvordan bruden kan gå fra en søt og sjarmerende jente, til en skikkelig brudzilla :-)

The decoratione on the box I divided into two … I made ​​a really cute box with butterflies and lots of flowers. Very girly and pink of course.
But a small part of the box got  a picture of a bridezilla, and lots of black flowers and decorations. This was to illustrate how the bride can go from a sweet and charming girl, into  a real bridezilla :-)

Innholdet i boksen er følgende

The contents of the box are the following

ispinne – For å minne deg på å holde hodet kaldt.

Smiley face – For å minne deg på å unngå bli bridecilla

Viskelær – For å minne deg på at alle kan gjøre feil

Energipiller – Når arbeidsmengden virker ALT for stor, og tiden ALT for kort

Plaster – For sårede følelser

Papirlommetørke – Til å tørke tårene

Jentepiller – Når jentegjengen virker langt borte, og du trenger forståelse for

«jenteproblemer». Puttes i drinken til den kommende brudgom.

Oppmuntrende sjokolEnade – Trenger vel ingen forklaring?

Lolly Sticks – To remind you to keep your head  cool.
Smiley face – to remind you to avoid becoming bridecilla
Eraser – To remind you that everyone can make mistakes
Energy Pills – When the workload seems WAY too big, and ALL the time too short
Bandage – for hurt feelings
Paper Pocket Drought – To wipe the tears
Girl Pills – When the girls seems far away, and you want someone who understand «Female problems.»
Encouraging choklate – needs no explanation?

Jeg deltar i følgende utfordringer:

http://korthobbyutfordring.blogspot.no/2013/06/juni-utfordringen-sommerinspirert.html

Sommerinspirert

Sommer er tiden for bryllup. Jeg har bugnet bidraget mitt i sommerlige farger, og masse blomster :-)

http://scrapalongutfordringsblogg.blogspot.no/

Perler perler, og perler.

http://scrapomaniano.blogspot.no/p/utfordring.html

Sommerfulger

Jeg har brukt mønsterark med sommerfugler, i tillegg til Flere sommerfugler på prosjektet.

http://thatsjustsocute.blogspot.no/2013/06/so-cute-color-30.html

Pastell colours.

I think I actually have made all the colours :-)

http://stampartic.blogspot.no/2013/06/june-challenge.html

Summer fealings

I have made my project full of flowers and summer colour. Summer is also what I think of as an marriage season ;-)

http://hobbygarasjen-no-utfordring.blogspot.no/2013/05/utfordring-2.html

Something old, something new, something borrowd, something blue

Jeg tok inspirasjon til bryllup:-)

I dag har jeg gjort ferdig et bursdagskort til nevøen min som blir 7 år.

Today I finished a birthday card for my nephew who is 7 years.

Han er en skikkelig glad gutt, med masse humør og «rampestreker». Jeg ville gjerne kortet skulle gjennspeile dette.

He is a really happy and fun  boy, with lots of humor and funfacts. I would like the card to reflect this.

Jeg laget et kort med masse sterke farger, akkurat som personligheten hans :-)

I made ​​a card with lots of bright colors, just like his personality :-)

På dette kortet har jeg bare brukt vanlig bazzil ark. Bakgrunnen er laget av lyseblått ark, og «mønsterarket» er laget på hvitt.  For å bygge mursteinene har jeg brukt YESpaste, og glimmermist, og fargespray fra Tim Holtz

On this card, I just used regular Bazzil sheets. The background is made of bright blue sheets, and «patterned paper« made ​​of white. To build the bricks I used YESpaste and glimmermistand colourspray from Tim Holtz

Jeg ville kortet skulle se vanlig og søtt ut på utsiden, før den litt tøffere biten kommer på innsiden :-) Nevøen min kan se veldig uskyldig ut :-D

I wanted the card to look normal and sweet on the outside before the touffer is comming on the inside. My nephew can look very innocent:-D

Til å skrive hilsen på laget jeg en liten tag-bok. -Med teksten: den tøffeste gutten!

To write the greeting I made a little tag book. –With the text: the toughest boy!

Jeg laget en liten gårdsplass forrann, men grus, og litt gutte ting. . Litt skateboard truckere, noen skruer, og et nedgravd sykkeldekk.

I made ​​a small courtyard in front of the boy, but gravel, and little boys’ stuff on it.. Some skateboard truckere, some screws, and a buried bicycle tires.

Gårdsplassen har jeg gjemt på baksiden av kortet når det er slått sammen :-)

The courtyard I have hidden in the back of the card when it is merged :-)

Jeg deltar i følgende utfordringer med prosjektet:

http://hobbygarasjen-no-utfordring.blogspot.no/2013/05/utfordring-2.html

Something old, something new, aomething borrowd, something blue.

Jeg har valgt å lage kortet i blått. I tilleg viser gutten her stolt frem sitt nye scateboard, mens det ligger gamle deler av scateboard på bakken :-)

http://crazychallenge.blogspot.no/2013/06/cch147-teens-card.html

Teen card.

Even if this card is for a boy at 7, I think this also makes a greate teen card.

http://korthobbyutfordring.blogspot.no/2013/06/juni-utfordringen-sommerinspirert.html

Sommerinspirert

For meg finnes det ikke mer sommerlig enn når guttungen finner fram sykkel og skateboard. I tillegg bugner jo sommeren av friske farger, akkurat som kortet mitt :-)

http://pandurohobby.blogspot.no/2013/06/tema-brn_7.html

Tema Barn

http://stampartic.blogspot.no/2013/06/june-challenge.html

Summer feeling

Nothing is more summer then when the kids can start using theire scateboards and bikes.

Lørdag 8. Juni åpnet Dissimilis dørene for nok en Dissimilisfestival på Rådhusplassen i Oslo.
Festivalen samler musikkglade mennesker med bistandsbehov, til en dag fylt med musikk og glede, samhold, og stolthet!

Blant de besøkende var Indre Østfold sin egen Dissimilis gjeng PULS!

PULS har tilholdssted på Filadelfia i Askim, og samler barn og voksne med bistandsbehov, i fra alle deler av Indre Østfold, til felles musikkglede annen hver tirsdag hele året.
Gruppen ble startet i 1994, og er i dag blitt en velkjent samlingspunkt for miljøet.
Etter alle disse årene, er det fortsatt de samme ildsjelene som står bak gruppen, Leder Torill Bakken, og Dirigent Bodil Johansen, sammen med en rekke fantastiske frivillige.

I gruppen har de sangere, dansere, musikere, ledere, og hjelpere,  :-)

Til strålende sol, møtte en stor del av gruppen opp i Askim, lørdag morgen. Spenningen var stor, selv om mange av medlemmene har vært med på dette mange ganger før. Hele 10 ganger har PULS deltatt på Dissimilsfestivalen, og høstet mye ros og oppmerksomhet hver eneste gang.
Bussturen ble et hyggelig samvær, med masse latter og forventninger.

Vel fremme i Oslo, ble instrumenter, og utstyr satt på plass bak scenen, klar for innsats :-)
De neste timene ble de sittende og høre på de andre deltagerne, kose seg med is og brus, og bare nyte den flotte dagen.
Klokken kvart på ett var det en spent gjeng som samlet seg bak scenen, før sin opptreden.
Stemningen, og pulsen var høy :-)

Klokken ett var det PULS sin tur. De fremførte fire sanger.
1) Idas sommervise. Solist Hilde Alise Kristoffersen (12). Nydelig sommersang med sart barnestemme ga en flott og sommerlig start på konserten deres, og høstet masse applaus.

Se den her

2) Jørgen Hattemaker. Solist Tove Hagen. En sang om det at vi ikke er så forskjellige enten vi er fattig eller rik. Tove har en mild og vakker stemme, som passer denne sangen perfekt. Det var kjempeflott og høre på.

3) La meg gi deg en hånd når du strever. En lett sang om det å være der for hverandre, sunget av koret.

4) PULS sin blues (barnas blues). PULS var her første innslag som fikk publikum opp på bena for å danse sammen med utøverne i gruppen :-) En bevegelses sang hvor store deler av gruppen danser foran på scenen.

Se den her

PULS gjorde en flott innsats denne dagen. Det var en sliten gjeng som satte nesen fremover på ettermiddagen, men veldig stolt av egen innsats var de alle sammen. En flott avslutning for gruppen før de nå tar sommerferie.

Selv er jeg , som mange har fått med seg, mor til en av de yngste deltagerne i PULS. Hilde Alise var en av solistene denne dagen.
Når en først opplever å få et barn som har litt andre behov enn hva man først forventet seg, kommer mange vanskelige og tunge tanker. En av tingene jeg alltid synes har vært vanskelig, er det å få Hilde Alise til å passe inn. For en vil jo så gjerne nettopp det -at de skal passe inn.

For meg gjør det ingen ting om Hilde Alise skiller seg ut, eller ikke er «som alle andre», men redselen for at hun skal føle seg alene, føle at hun ikke hører til, den er kjempestor.
Ofte tenker jeg ting er litt ekstra vanskelig for Hilde Alise. Hun er for «velfungerende» i noen miljøer, og for «lite fungerende» i andre grupper.

Hos PULS er hun akkurat!! I PULS er det ingen fasit, der er alle velkommen. I PULS spenner nivåene seg i alle retninger, fra de unge til de gamle, fra de sterkt fysisk funksjons hemmede, til de lite fysisk funksjons hemmede, Du har tungt psykisk utviklingshemning, og lett psykisk utviklingshemning. Så har du de som bare trives å være der, uten noe som helst form for bistandsbehov.

Jeg synes denne gruppen får alt for lite ros og oppmerksomhet. Lederne av gruppen er godhjertede beskjedne mennesker, som aldri ber om noe tilbake, -som aldri forventer noe tilbake… Deltagerne krever mange medhjelpere. Frivillige mennesker som hver gang møter opp, kun for å hjelpe til så disse barna og voksne kan ha denne dagen, hver 14. dag, å se frem i mot :-)

Det finnes ikke nok slike mennesker som dette i verden.
Det finnes ikke nok slike tiltak i verden.
Det finnes ikke nok slike gjerninger i verden.

Helt ærlig, kan vi gjøre noe med dette??

Til helgen er det Dissimilis festivalen.

Historien om Dissimilis starter med fødselen av en gutt som heter Børge i 1962. Gjennom hele oppveksten drømte han om å få spille i et rockeband. Imidlertid var hans sjanser til å oppnå suksess svært begrenset som en følge av hans utviklingshemming og at han ikke kunne lese noter. Men dette skulle ikke stoppe han, og i hvert fall ikke hans far, musikeren Kai Zahl, som satte i gang med utviklingen av et enkelt tonespråk i tre farger som hjelpemiddel til å lære å spille musikk.

I 1981 ble Børges første band etablert, og han kunne omgjøre farger til musikk som han elsket. Bandet og musikken ble stadig bedre, og i 1987 skrev Kai Zahl og kollegaen Arne Furuseth en egen musikal for dem.

Lysene ble dempet i et fullsatt Oslo konserthus. Den norske kongefamilien var representert og ventet i spenning. Dissimilis skulle gi sin første opptreden; men mange i publikum var svært skeptiske. Plutselig ble salen fylt av lyd fra keyboards, gitarer, trommer og cymbaler.» I november 1987 ble de 1404 setene i Oslo konserthus fylt med alt fra lyriske sanger og hard rock til fengende ballader og spontane sketsjer. Forestillingen ble vist i norsk fjernsyn og fullt dekket av de største tabloidavisene: i tillegg ga den et overskudd på 1,5 millioner. Forestillingen ble en stor suksess og bidro til en markant endring av folks oppfatninger om hvordan man skal lykkes på scenen, men enda viktigere – hvem som kan lykkes.

Gjennombruddet førte til en bok, heder og ære, i tillegg til flere priser og berømmelse. Dissimilis og forestillingen i Oslo konserthus var et levende bevis på hvordan musikk og scenekunst kan bidra til kreativitet og økt livskvalitet for mennesker med sammensatte lærevansker.

Dissimilis-metoden og de resultatene den gir, blir nå spredd over store deler av verden. Mennesker med sammensatte lærevansker blir gitt større muligheter til å utvikle sine talenter gjennom å oppleve gleden av musikk, dans og drama. Med andre ord; denne historien har så vidt begynt…!

Fortsettelsen…

• 1992: Landsforbundet Dissimilis ble stiftet (Heter nå Dissimilis Norge)

• 1993: Overskuddet etter første forestillingen gjorde det mulig å etablere Dissimilis Kultur og Kompetanse Senter (DKK)

• 2008: Etablering av Dissimilis Internasjonale Råd – som teller 14 land og samarbeidspartnere med nesten 10 000 medlemmer

Kilde:

Dissimils hjemmeside www.dissimils.no

PULS

En av undergruppene til Dissimilis, er PULS.

Puls ble startet på Filladelfia i Askim, i 1994.

En sang og musikkgruppe for mennesker med bistandsbehov. En gruppe hvor man ble samlet og fant gleden i musikk og samhold. – Et fantastisk sted for de som ellers satt mye hjemme.

Jeg fikk tidlig greie på disse, og startet som medhjelper i gruppen, 17 år gammel.

Oppgaver var alt fra å spille sammen med de, til å peke for deltagerne som fikk spille keyboard. Jeg storkoste meg med oppgaven.

Gruppen ble drevet av fantastisk gode mennesker.

Etter en stund, ga jeg med, til fordel for skole, og kjæreste, noe jeg forsåvidt skulle ønske jeg ikke gjorde. Etter noen år flyttet jeg til Gjøvik, og gruppen ble glemt…

I 2001 kom Hilde Alise. Verdens flotteste jente, med sine spesielle behov.

I 2004 valgte vi flytte tilbake til Østfold og mine hjemtrakter.

Helt ut av det blå, en litt tung dag, datt tankene på Puls ned i hodet mitt.

Jeg begynte straks og google for å finne ut om gruppen fortsatt eksisterte.

DET GJORDE DEN… Drevet av de samme ildsjelene som startet det, for så mange år siden. Gruppen var blitt kjempestor. Behovet for et fellesskap for mennesker med bistandsbehov er stor, og her er alle velkommen, store og små.

Jeg tok telefon til en av lederne, og neste tirsdag sto Hilde Alise og jeg på trappen til Filadelfia.

Dette var starten på noe fantastisk for Hilde Alise, Hun elsker sang og musikk, og stortrives i gruppen. Pausetid har det vært, når livet har vært litt tøft, men veien tilbake til PULS ser det ut som vi alltid finner.

I 2008 sto hun på scenen på Oscarsborg Festning og sang solo sammen med gruppen. Til helgen skjer det igjen.

Jeg elsker alle som gjør PULS til det det er. Aldri hadde jeg trodd, da jeg var 17 år, at jeg faktisk selv skulle få et barn, som skulle ha bruk for denne gruppen.

PULS dissimilisfestivalen 2008

– I såfall tror jeg uten tvil vår vinnie  vinner!!!

Vakre Vinniejenta vår er verdens søteste snilleste, godeste hest – men gud hjelpe så klønete.

Denne STORE  (ironi) kanten her, (til Venstre)  fra jordet til veien, skulle Vinniemor gå opp.Ikke rytter eller noen ting, bare var ute og ble leid.
Hun løftet ikke beina skikkelig, snublet, og ble gående og halt 14 dager etterpå. Ingen skader, bare vondt.

Småbruket våres er fra 1850. Noe av det er vel ikke veldig nytt :-P Inne hos hestene står denne gamle potetbua. Dørene var godt boltret fast. Inne i dette huset er et murgulv. Midt på gulvet er et hull man kastet potetene ned i, i en jordkjeller under huset og bakken.
Dette hullet er vel 60 x 100 cm tenker jeg.
Plutselig en dag, reagerer vi på at Vinniejenta ikke møtte oss som  vanlig, og vi startet leteaksjon. Hadde den dumme hesten stukket av??
Etter langt om lenge fant vi henne…. Hun hadde klart å få opp døren (ikke skjønner vi hvordan), og gått inn i huset.
Men det rareste var, HUN HADDE KLART Å FALLE NED I HULLET SOM VAR SÅ LITE!!! HESTEN VEIER 550 KG!!!
Dette rommet under bakken var 2 meter dypt. Hvordan dette har skjedd, og hvordan hun har overlevd fallet, skjønte hverken vi eller vetrinæren.   Hun hadde et par skrubbsår, det var alt!
De som allerede har tenkt litt frem nå, skjønner at å få opp en levende hest, fra 2 meter, inne i et hus, i levende form, på 550 kg, -IKKE ER MULIG.   Hva i all verden gjør vi nå????
Enden på visa var, at vi måtte få hit gravemaskin, grave oss ned i bakken og ned til steinmuren, og rive den, for så å ta henne ut den veien!!!

Tusen takk snuppa vår!! Men når alt kommer til alt, hesten hadde englevakt!!

Så kom gårsdagen….

Igjen reagerer jeg når hestene ikke kommer ut i fra skogen for å hilse.Kjetil går opp i skogen for å sjekke at alt står bra til, han finner Vinnie liggende på bakken. Han får henne ikke opp.
Til slutt klarer han få henne opp, og ser at hun har et stort sår på skinka, stooort sår. Han ringer ned til meg, og  ber meg komme opp med en gang å se.
Vel oppe blir jeg kjempe bekymret. Hun står ikke på bakbeinet i det hele tatt, og jeg tenker: Nå har hun ødelagt beinet først, så falt, så falt på noe som ga henne dette såret… Stakkars jenta :-(
Vi ringer straks til vetrinærvakten, som ruller opp på gårdsplassen 00.00 på natten. Sammen roter vi oss opp i skogen der hestene er.
Det viser seg, i tillegg til dette såret vi ser, har hun en dyp tunnel av sårkanal på ca 6 cm.  Benet var helt i orden, bortsett fra dette såret, og en voldsom hevelse nedover beinet. Ingen ting tydet på andre skader enn såret og konsekvensene av det.
Konklusjon? Dama har på en eller annen måte, klart å tre skinka rett på en avtygd kvist på et tre -hun har spiddet seg selv!!!! Hvordan er det vel egentlig ingen som skjønner! Vetrinæren mener hun enten har sklidd bakove og falt, eller rett og slett vært uheldig når hun har klødd rompa til treet!

Ja ja, kunne sikkert sagt hundre eksempler til, men dette var et variert eksempel på hva den dama roter seg borti… Godjenta vår som er så skjønn, men som sikkert har stått for halvparten av de grå håra på hodet mitt :-P

Noen ganger lurer jeg, hadde det vært bedre å ikke hatt dyr? de gir en mye gleder, men fy så mye sorger også. Vet ikke hva jeg skulle gjort om hun hadde tatt beinet, og vi måtte avlivet henne :-(

Helt ærlig, hva tror og mener du? Er dyr verdt alle sorgene, all bekymringen, og all ekstra jobben i hverdagen. Eller er det bedre å «ikke vite hva man går glipp av»? For jeg vet, når jeg først har startet, vil jeg aldri klare leve uten dyr, så kanskje hadde det vært bedre om en aldri skaffet seg det første?