helt ærlig

Hverdagstanker

Kategori: kjøkkenkos

Lavkarbo, for helsen -ikke for vekten

Kategori: barn, helse, hverdagsliv, kjøkkenkos | 0 kommentarer » - Publiser onsdag 10. juli , 2013

Hvete og gluten – hva er problemet?

 

Hvete og gluten – hva er problemet?

 

Problemene rundt hvete og gluten er så omfattende og lite kjent – at vi har valgt å skrive en litt lengre artikkel som en start på det nye året. For de som ikke ønsker å lese hele – eller trenger litt motivasjon til å lese videre, kan artikkelen kort sammenfattes slik:

 

1. Dagens hvete er svært ulik den opprinnelige – med blant annet 10 ganger mer gluten enn for bare 50 år siden
2. Gluten skaper inflammasjoner (betennelser) i kroppen – og danner basis for livsstilssykdommer
3. Gluten kan være svært skadelig for mange flere enn de med cøliaki
4. Hvete – også fullkornshvete – gir høyere blodsukkerstigning enn sukker
5. Hvete gjør deg sulten – hele tiden!
6. Hvete er avhengighetsskapende – mange får abstinenssymptomer om de slutter å spise brød
7. Mange glutenfrie erstatningsvarer er svært usunne og bør unngås
8. Spis rent kjøtt/fisk, grønnsaker, litt nøtter og frukt og tilstrekkelig med naturlig fett

 

Dagens hvete er ikke hva den en gang var
Vi har i årevis blitt rådet til å kutte ned på fett og kolesterol i kosten og erstatte det med grovt brød. Imidlertid er det mange som ikke tåler gluten – som det er mye av i grovt brød. I tillegg er det andre sider ved dagens hvete som gjør at mange andre heller ikke har godt av store mengder korn hver dag.

 

Dagens hvete er dramatisk forskjellig fra den mennesker spiste for 10.000 år siden. Den er også svært forskjellig fra den hveten vi spiste for bare 50 år siden. Årsaken er at det er avlet frem hvete som f.eks. gir bedre avling, tåler tørke bedre og gir bedre bakeegenskaper.

 

En av de tingene som er vesentlig endret i dagens hvete, er gluteninnholdet.  Gluten er et protein i hvete (og også bygg, rug og spelt) som både holder brødet sammen, gjør at brødet hever seg og gjør at deigen kan strekkes. For 50 år siden var gluteninnholdet i hvete 5%. Dagens hvete har 50% gluten. Ti-doblingen av gluteninnholdet er dårlig nytt for den ene prosenten av befolkningen som har cøliaki, men også for svært mange andre som er intolerante mot gluten.

 

I tillegg til glutenintoleranse er det flere andre ting som er problematisk med hvete og som gjør at mange mener at brød er en viktig bidragsyter til overvekt, diabetes, hjertesykdom, kreft, demens og alzheimer og mye mer.  Stikkord her er høyt og svingende blodsukker, inflammasjoner (betennelser) og avhengighet.

 

Forskjellene mellom gammel og ny hvete
(En kortversjon av hvetens historie)
Den første ville hveten som ble dyrket var einkorn, et enkelt hvete korn med 14 kromosomer. Etterhvert dukket en annen type hvete opp, emmer, med 28 kromosomer opp (et korn med 14 kromosomer fra einkorn og 14 kromosomer fra en annen gresstype). Einkorn og emmer hvete var deretter det som ble dyrket og spist i flere tusen år. Emmer med sine 28 kromosomer ble så koblet med en tredje gresstype, og dagens hvete med 42 kromosomer ble dannet.

 

Den opprinnelige hveten med 14 eller 28 kromosomer kodet med andre ord for et lite antall glutenproteiner – mens den moderne hveten koder for mange flere. Med ditto problemer for glutenintolerante.

 

Hveten har siden blitt utviklet i laboratoriet for å gi større avling, motstå tørke,  fukt, insektsangrep og soppangrep, gi bedre bakeegenskaper osv. Blant annet har man avlet frem en type hvete som har så store korn på aksene at man også måtte sørge for at kornaksene ble kortere fordi de ble så topptunge at de knakk (“dwarf wheat”). Disse korte kornaksene gav også raskere modning og mindre bruk av gjødning.

 

I prosessen har blant annet innholdet av gluten (protein) og en type stivelse som heter amylopektin-A økt betraktelig. Mer om det under.

 

Det er i denne prosessen imidlertid ikke gjort noen form for sikkerhetstesting verken på dyr eller mennesker. Tanken var at så lenge det var hvete, var det trygt. Det viktigste var å finne en korntype som gav mest mulig mat til flest mulig av verdens befolkning.

 

Det er vist at hele 5% av proteinene i den nye hveten ikke finnes i noen av morplantene. Det er lett å tenke seg at dette kan ha betydning – og i alle fall at man burde ha sjekket hvilke utslag det gir. (Proteiner som kroppen ikke gjenkjenner blir f.eks angrepet av immunforsvaret og kan skape kroniske betennelser)

 

Så langt har utviklingen skjedd ved krysning og utvelgelse. Det er en tidkrevende prosess med mye prøving og feiling. Moderne genmodifisering vil kunne gi enda større og mer målrettede endringer – mye raskere. Heller ikke her foretas det sikkerhetstesting på dyr eller mennesker. Det kan bli et kostbart eksperiment.

 

Mange arbeider imidlertid også mot genmodifisering av matvarer – og merking av genmodifiserte varer slik at den enkelte kan gjøre et valg. Et krav om å sikkerhetsteste virkningene i kroppen, vil også være viktig.

 

Gluten skaper inflammasjoner
Cøliaki er en autoimmun sykdom hvor kroppen danner antistoffer mot gliadin (et glutenprotein) og hvor en kronisk betennelse skader tarmslimhinnen slik at viktige næringsstoffer ikke absorpberes som normalt. (Ved en autoimmun sykdom angriper kroppens immunforsvar feilaktig kroppens eget vev).  I tillegg øker gjennomtrengeligheten mellom tarmen og blodet (lekk tarm) ved at gliadin aktiverer et stoff som heter zonulin –  slik at uønskede stoffer kommer over i blodbanen.

 

Det er også vist at zonulin forbigående øker gjennomtrengeligheten i tarmen hos personer uten cøliaki. Et stadig inntak av glutenholdige matvarer, vil derfor kunne føre til mange av de samme problemene som ved cøliaki hos sensitive personer.  Det er stor internasjonal interesse for glutenintoleranse hos personer uten cøliaki (såkalt “non-celiac gluten sensitivity”).

 

Ved at det dannes unormale passasjer gjennom tarmslimhinnen, kan uønskede stoffer komme over i blodbanen (lekk tarm).  Immunsystemet trigges av ufordøyd mat, sopp, bakterier, parasitter og andre uønskede stoffer.  Antistoffene som dannes i blodet kan komme inn i ulike vev og skape betennelser som kan utvikles til bl.a autoimmune sykdommer.

 

Gliadin har også strukturer som likner på andre proteiner som finnes i eksempelvis skjoldbruskkjertelen og bukspyttkjertelen. Når antistoffer mot gliadin angriper disse organene, kan autoimmune sykdommer som hypothyroidsme (lavt stoffskifte) eller diabetes type 1 oppstå.

 

En tarmslimhinne som ikke fungerer optimalt vil i tillegg til å slippe uønskede stoffer inn i blodet og kroppen, også gjøre at nødvendige næringsstoffer ikke tas opp. Kroppen trenger hele tiden byggeklosser (proteiner) og vitaminer, mineraler og andre viktige næringsstoffer. Mangler vil over tid påvirke både hjernen og andre organer i kroppen.

 

Inflammasjonenen som gluten skaper, kan med andre ord gi mange og ofte diffuse symptomer. Gluten kan være årsaken til over 200 helseproblemer og sykdommer.

 

Hvete er avhengighetsskapende og kan gi abstinens når du slutter spise det
Hvete er en av de matvarene som kan endre oppførsel og humør, stimulere appetitt og gir abstinens-symptomer for noen når man slutter å spise det (normalt ikke mer enn 1-2 uker). Ikke alle opplever abstinens, men for de det gjelder kan det gi store plager.

 

Gliadin er en del av glutenproteinet, og er det proteinet det er mest av i hvete. Gliadin blir spaltet i tarmen til polypeptider (del av protein) som kalles eksorfiner. Eksorfiner kan krysse blod-hjernebarrieren (barriere som skiller hjernen fra blodet) og bindes til  hjernens opioid (morfinlignende) reseptorer (som skaper velvære og avhengighet). Og økt appetitt, gjerne i form av søtsug og for noen – matorgier.

 

Denne virkningen er også satt i sammenheng med adferdsmessige forstyrrelser som ADHD og psykologiske sykdommer som schizofreni og bipolare lidelser.

 

Lektiner i hveten skaper også problemerVi skal bare kort nevne et ikke-gluten protein i hvete som i likhet med gluten kan skape problemer. WGA (Wheat Germ Agglutin) er et glykoprotein eller lektin (et molekyl sammensatt av sukker og protein) som kan forstyrre prosessene i kroppen ved å:

 

– Være pro-inflammatorisk – kan skape inflammasjoner i kroppen selv i ørsmå mengder.
– Være immunotoksisk – forstyrre immunsystemet og bidra til utvikling av autoimmune sykdommer
– Være neurotoksisk – kan krysse blod-hjerne-barrieren
– Være cytotoksisk – forstyrre programmert celledød (apotosis)
– Forstyrre hvordan gener kommer til uttrykk (hvilke gener som aktiveres)
– Forstyrre hormonelle funksjoner (eks insulin, leptin, skjoldbrusk-kjertelhormoner, kjønnshormoner)
– Forstyrre gastrointestinale funksjoner (fordøyelse)

 

Hvete gjør deg sulten – hele tiden
Brød inneholder store mengder karbohydrater (særlig stivelse). Karbohydrater er glukose-enheter satt sammen til store molekyler som må spaltes før de tas opp fra tarmen til blodet. Glukose er den ene halvparten av vanlig sukker – den halvparten som gir blodsukkerstigning.  Med andre ord – brød virker på samme måte som sukker i kroppen.

 

Glukose i blodet, gir blodsukkerstigning og utskillelse av insulin fra bukspyttkjertelen. Insulin sørger for at glukosen blir fraktet ut av blodet og inn i cellene. Der blir glukosen enten brukt som energi eller lagret (mesteparten som fett). Så lenge insulinnivået er høyt, kan kroppen heller ikke nyttiggjøre seg energien som allerede er lagret i fettvevet.

 

Det blir en vond sirkel

 

– Høyt inntak av karbohydrater gir høyt blodsukker – som så fører til blodsukkerfall.
– Blodsukkerfallet gjør deg sulten og du spiser mer – gjerne mer karbohydrater
– Høyt blodsukker gir høyt insulin
– Høyt insulin gir fettlagring – og utilgjengelige fettlagre

 

Forhøyet insulinnivå over tid fører til mye fett rundt midjen, høye nivåer av triglyserider (fettstoffer i blodet), høyt LDL (det dårlige kolesterolet) og lavt HDL (det gode kolesterolet) – og blant annet økt risiko for alle livsstilssykdommene.

 

Hvete gir høyere blodsukkerstigning enn sukker
Moderne hvete inneholder mer stivelse enn tidligere – og mest av den typen stivelse som gir høyest blodsukkerstigning (ca. 75% amylopektin A) og mindre av en annen type stivelse som kroppen har vanskeligere for å fordøye (ca 25% amylose).  Amylopektin gjør brødet mykt og luftig.

 

Glykemisk indeks (GI) er en måte å vurdere hvor høyt blodsukker en type matvare gir.

 

Her er en liten oversikt over noen matvarers glykemiske indeks (GI)

 

– Glukose/druesukker 100
– Baguett 100
– Brød *) 75
– Vanlig sukker 68

 

*) 80% hele korn/20% siktet hvetemel

 

Med andre ord – selv grovt brød gir høyere blodsukkerstigning enn sukker. Noe å tenke på når vi blir fortalt at grovt brød er sunt.

 

Erstatninger for brød
Mange føler seg i villrede – eller får regelrett panikk – ved tanken på å utelate korn fra kostholdet. For mange vil det selvsagt bety store endringer i hvordan man planlegger (måltidsrytme), kjøper (innkjøpslister og riktig mat i kjøleskapet) og forebereder mat (matlaging må til).

 

Det er vanlig å spise korn til (nesten) alle måltider – musli, kjeks, brød, kaker, boller, pasta – og som tilsetningsstoff i en uendelig rekke med ferdigmat. Mange føler derfor at ved å utelate korn fra kosten, står man tilbake ribbet for enhver mulighet til å bli mett. Hvilket selvsagt ikke er tilfelle.

 

Man må derimot lære å tenke annerledes. Det er masse naturlig og god mat som ikke inneholder hvete, gluten eller andre korn.  Vi i Kostholdsklinikken kan mye om hvordan dette kan tilpasses den enkeltes behov og ønsker – og om hvordan overgangen til et sunnere kosthold kan gjøres mest mulig smertefritt.

 

Kortfattet er vårt råd er å spise mest mulig naturlige og uprosesserte matvarer som rent kjøtt og fisk, masse grønnsaker, litt nøtter og frukt samt tilstrekkelig med naturlig fett. La heller ikke la sukker eller andre stivelsesholdige matvarer bli en del av ditt daglige kosthold

 

Løsningen er ikke gluten-frie alternative ferdigvarer
Mange glutenfrie erstatningsvarer inneholder ofte maisstivelse, risstivelse eller potetstivelser som gir samme blodsukkerstigning som hvetestivelse (amylopektin-A) og er derved svært usunne alternativer.

 

Vi gjør samtidig oppmerksom på at svært mange ferdigvarer er tilsatt hvete – ofte på steder du ikke ville forventet det. Så les ingredienslisten nøye – eller enda bedre, unngå ferdigvarer.

 

Konklusjon
Mange flere enn de som er diagnostisert med cøliaki eller hveteallergi bør vurdere å kutte eller redusere drastisk på inntaket av brød og andre kornprodukter (spesielt hvete).

 

Dr. Hyman har i Huffingtonpost satt det litt på spissen og oppsummert problemene med hvete slik (vår oversettelse);

 

1. Hvete inneholder SUPERSTIVELSE – amylopektin A som er super-fetende
2. Hvete inneholder SUPER GLUTEN – som er super-inflammatorisk (betennelsesskapende)
3. Hvete inneholder en form for SUPER “DRUG” som er super-avhengighetsskapende og gjør deg sugen slik at du spiser mer.

 

Som nevnt over – vårt råd er å spise mest mulig naturlige og uprosesserte matvarer som rent kjøtt og fisk, masse grønnsaker, litt nøtter og frukt samt tilstrekkelig med naturlig fett. La heller ikke la sukker eller andre stivelsesholdige matvarer bli en del av ditt daglige kosthold.

 

Artikkelen skrevet av: kostholdsklinikken.no

 

Her i huset har vi kuttet ut alt som heter brød. Barna får det fortsatt om de ønsker det. Jeg merker personlig stor forskjell etter at vi gjorde dette. jeg er mindre sulten, har myyye mer energi, og går faktisk ned i vekt, på tross av at jeg ikke er i ketose… Jeg følger ikke lavkarboregelen om 25 g på dag, men spiser det jeg har lyst på av grønnsaker og frukt, på tross av karbohydrater.

Det tok meg lang tid før jeg klarte slutte tenke på brødskiver og paste, og kan fortsatt savne det, men det er lettere å takle en for ett par mnd siden :-)

Jeg har full tro på at dette er riktig, samtidig synes jeg det er veldig vanskelig å sette denne «dietten» på barna mine, da en er opplært til å tro at brød er en viktig del av et riktig og sundt kosthold.

Helt ærlig… Etter å he lest dette, hva mener du?

 

 

Annonser


Driftes av Bloggnorge.com - Gratis Blogg | PRO ISP - Blogg på webhotell og eget domenet | Genc Media - Webdesign og hjemmeside
Bloggen "helt ærlig" er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge[dått]com.
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.