Finnes det kåring av verdens mest klønete hest?
– I såfall tror jeg uten tvil vår vinnie vinner!!!
Vakre Vinniejenta vår er verdens søteste snilleste, godeste hest – men gud hjelpe så klønete.
Denne STORE (ironi) kanten her, (til Venstre) fra jordet til veien, skulle Vinniemor gå opp.Ikke rytter eller noen ting, bare var ute og ble leid.
Hun løftet ikke beina skikkelig, snublet, og ble gående og halt 14 dager etterpå. Ingen skader, bare vondt.
Småbruket våres er fra 1850. Noe av det er vel ikke veldig nytt :-P Inne hos hestene står denne gamle potetbua. Dørene var godt boltret fast. Inne i dette huset er et murgulv. Midt på gulvet er et hull man kastet potetene ned i, i en jordkjeller under huset og bakken.
Dette hullet er vel 60 x 100 cm tenker jeg.
Plutselig en dag, reagerer vi på at Vinniejenta ikke møtte oss som vanlig, og vi startet leteaksjon. Hadde den dumme hesten stukket av??
Etter langt om lenge fant vi henne…. Hun hadde klart å få opp døren (ikke skjønner vi hvordan), og gått inn i huset.
Men det rareste var, HUN HADDE KLART Å FALLE NED I HULLET SOM VAR SÅ LITE!!! HESTEN VEIER 550 KG!!!
Dette rommet under bakken var 2 meter dypt. Hvordan dette har skjedd, og hvordan hun har overlevd fallet, skjønte hverken vi eller vetrinæren. Hun hadde et par skrubbsår, det var alt!
De som allerede har tenkt litt frem nå, skjønner at å få opp en levende hest, fra 2 meter, inne i et hus, i levende form, på 550 kg, -IKKE ER MULIG. Hva i all verden gjør vi nå????
Enden på visa var, at vi måtte få hit gravemaskin, grave oss ned i bakken og ned til steinmuren, og rive den, for så å ta henne ut den veien!!!
Tusen takk snuppa vår!! Men når alt kommer til alt, hesten hadde englevakt!!
Så kom gårsdagen….
Igjen reagerer jeg når hestene ikke kommer ut i fra skogen for å hilse.Kjetil går opp i skogen for å sjekke at alt står bra til, han finner Vinnie liggende på bakken. Han får henne ikke opp.
Til slutt klarer han få henne opp, og ser at hun har et stort sår på skinka, stooort sår. Han ringer ned til meg, og ber meg komme opp med en gang å se.
Vel oppe blir jeg kjempe bekymret. Hun står ikke på bakbeinet i det hele tatt, og jeg tenker: Nå har hun ødelagt beinet først, så falt, så falt på noe som ga henne dette såret… Stakkars jenta :-(
Vi ringer straks til vetrinærvakten, som ruller opp på gårdsplassen 00.00 på natten. Sammen roter vi oss opp i skogen der hestene er.
Det viser seg, i tillegg til dette såret vi ser, har hun en dyp tunnel av sårkanal på ca 6 cm. Benet var helt i orden, bortsett fra dette såret, og en voldsom hevelse nedover beinet. Ingen ting tydet på andre skader enn såret og konsekvensene av det.
Konklusjon? Dama har på en eller annen måte, klart å tre skinka rett på en avtygd kvist på et tre -hun har spiddet seg selv!!!! Hvordan er det vel egentlig ingen som skjønner! Vetrinæren mener hun enten har sklidd bakove og falt, eller rett og slett vært uheldig når hun har klødd rompa til treet!
Ja ja, kunne sikkert sagt hundre eksempler til, men dette var et variert eksempel på hva den dama roter seg borti… Godjenta vår som er så skjønn, men som sikkert har stått for halvparten av de grå håra på hodet mitt :-P
Noen ganger lurer jeg, hadde det vært bedre å ikke hatt dyr? de gir en mye gleder, men fy så mye sorger også. Vet ikke hva jeg skulle gjort om hun hadde tatt beinet, og vi måtte avlivet henne :-(
Helt ærlig, hva tror og mener du? Er dyr verdt alle sorgene, all bekymringen, og all ekstra jobben i hverdagen. Eller er det bedre å «ikke vite hva man går glipp av»? For jeg vet, når jeg først har startet, vil jeg aldri klare leve uten dyr, så kanskje hadde det vært bedre om en aldri skaffet seg det første?
