Parkens egen beskrivelse:

Velkommen til bjørnens rike

Dyrene kan oppleves på nært hold i flott natur. I parken kan du ta med deg en piknikkurv og kose deg på en knaus eller i lavvoen. Her er det også mulighet for å grille hvis du ønsker det, eller du kan nyte ferdig mat og drikke fra våre utsalgssteder i parken.

Aktiviteter
Det er ikke bare dyr som liker å klatre, hoppe og løpe! I Bjørneparken får alle prøve seg i hinderløype, sklie, hengebru, klatrevegg, balansevippe, utsikstårn, husker og klatreborg både inne og ute.

NB! Utendørs lekeanlegg er stengt så lenge det er snø og is på underlaget.

Spisesteder
Vi kan servere en smakfull og lokal lunsj/middag på Stabburet, i Bertestugu, i lavvoen eller i Vassfarhallen.

Våre guider kan også ta deg med i en reise i Berte Skrukkefyllhaugens liv. Hun var den siste innbyggeren i Vassfaret. Berte hadde et spennende men strevsomt liv. I parken står hennes siste hus – Bertestugu. Hennes person bringes også til liv av lokale amatørskuespillere.

Overnatting og handel
For deg som ønsker overnatting ved Bjørneparken, har du muligheten til å bo på Thon Hotel Bjørneparken.

Bjørneparken Kjøpesenter, med et godt utvalg butikker, har søndagsåpent hele året.

I Bjørneparken er det gode parkeringsmuligheter for turistbusser og handikappede rett ved inngangen.

__________________________________________________________________________________

Da har vi tilbragt en alt for kort dag, i Bjørneparken, i Flå i Hallingdal… Hadde bare døgnet hatt flere timer!!

Når man reiser til en naturpark, regner man jo med forhold der etter, noe vi også har fått oppleve denne sommeren. Vi var derfor svært spent, da vi nok en gang skulle prøve oss på en park, spesialisert på den nordiske villmarken.Vårt eldste barn, med ADHD og Touretts valgte stå over denne dagen, så vi tok med veslemor, samt nydelige lille Leah på 4 år, og Nicolai på 2 år.

Som alltid når man reiser med barn med spesielle behov, er nettsiden til parken en viktig del av forberedelsene.  Her har enda bjørneparken litt å kunne jobbe med. I hvertfall for en såpass lite datakyndig person som meg, var det vanskelig å finne noe spesiellt om forholdene i parken for de som kanskje trenger litt ekstra. Det jeg fant, var at de hadde handicaptoaletter, og handicapparkering.  Det sto også oppført at ledsagerbevis er gjeldene, og at du derfor ikke betalte for inngang som ledager. Savnet info om fremkommelighet og terreng, samt bakkeunderlag. -Fult mulig dette var her, så et søkefellt på nettsiden, lett tilgjengelig, hadde kanskje vært løsningen?

Men nok om dette… Bilen ble pakken, og vi satte bilen i kurs nordover :-)

Det første som møter oss i Bjørneparken, er da deilige handicapplasser for biler med godkjent parkeringsbevis, kort vei fra hovedinngangen. «Resepsjonen»/informasjonen var lett å komme inn til, og lokalene var store og tilpassede for alle.I ekspedisjonen blir vi møtt av to blide flotte mennesker, som gir oss bilettene våre, ledsager gratis. Når vi har betalt, spør de høfflig om vi ønsker kart over parken, og forteller i samme slengen, at det høyeste området i parken kan være litt tungt å komme seg frem til med rullestol. Det er gode veier opp, men svært bratt. Om vi ønsker, kan vi bare gi beskjed, og de vil hjelpe oss frakte Snuppemor opp på 4hjuling!!! Snakker vi tilrettelegging?? :-)  Stor pluss til Bjørneparken, for en sjokkerende start på dagen.

_______________________________________________________________________________

Før jeg skriver mer om «fakta» over parken, ønsker jeg dele vår opplevelse av den første delen av dagen med dere. Jeg ønsker prøve å få dere til å oppleve noe av den omsorgen vi følte fra Bjørneparken, både for oss som gjester i parken, og for dyrene som bor der.

Vi  starter turen til det høyeste punktet på egenhånd. Vi har god tid før guidingen vi ønsker delta på starter, og tenker vi tar tiden til hjelp. Veien opp var enten hardpakket fingrus, eller oppbygde gangbruer. Områdene der det var vanskelig med rullestol/barnavogn, var merket med skilter over lettere ruter.

Bjørneparken har valgt å ha alle sine guidede turer oppdelt. -Altså, foring/guideing av et dyr, så en pause før neste. På denne måten, gir det også de som trenger litt tid fra sted til sted, god mulighet til å få med seg alt.

Den første guideingen vi deltok på, var foring av gaupe. Allerede her oppdaget jeg Bjørneparken har noe som i tidligere parker i sommer har overasket meg andre ikke har: De hadde en guide/dyrepasser som hadde ansvaret, MEN  det var flere ansatte til stede for å hjelpe til!

Det var forferdelig mye folk i parken denne dagen, og her sørget den flotte guiden vår for stjerne nummer to til Bjørneparken. Det første guiden startet med, var å gi de voksne beskjed om å ta et skritt tilbake, og la ALLE barna komme fremst! De barna som ikke helt fant veien frem, ble faktisk guidet frem av en av dyrepassrene!

Gaupene fant det for godt at de skulle ikke spise/vise seg frem denne dagen, og ga oss som så på, en ekstra liten underholdning. Guiden ville nemlig ikke gå, før de hadde settt alle gaupene, så de viste de hadde det bra. For oss som så på, så det nesten ut som gaupene lekte gjemsel, for jaggu sneik de seg godt unna, når Guidene kom. :-D Til slutt fant likevel en gaupe ut den skulle bli med på leken,  til vår glede, og fulgte guiden ned på foringsplassen. Der fikk vi masse morsom og lærerik info om gaupen, mens guiden lekte med gaupen, som vi andre leker med katter…

Neste stopp for oss var mating av bjørner.  Dette er en opplevelse vi aldri kommer til å glemme… Dette var som å hoppe rett inn i «Min bror bjørnen». Vi hadde samme guide denne gangen, og matingen ble startet på samme måte som forrige. Alle de voksne fikk beskjed om å snu seg, og alle barn som sto bak, skulle stå forran! Jeg elsker måten hu hele tiden tok hensyn til at alle voksne desverre ikke tenker så langt, i iver etter selv å oppleve dette.

Vi fikk masse spennende og morsom informasjon om bjørnene i Norden, og i Norge. Om vanene deres, om hvorfor de går i hi, om hvordan de lever i parken osv. Mens guiden fortalte, ble det kastet ut masse frukt til bjørnene. De svømte etter maten, plukket den opp, brukte hendene som tallerken, eller gaffel, sto på to bein, og «pratet». Alle som sto rundt og opplevde dette, bare lo eller måpte. Selv skulle jeg gjerne fotografert hver eneste lille bevegelse disse bjørnene foretok seg.

Bjørneparken har 4 innhegninger med bjørner. Vi så den 1. foringen, og flyttet oss etter tips fra en av de ansatte, rett ned til mating av bjørn i det 4. henget. Der var det alt begynnt å stille seg opp en del folk, men vi fikk nå plass på bruen, med rimelig god utsikt. Desverre var det rekkverk, så om jentungen hadde hatt en dårlig dag, hadde det blitt tungt å stå hele tiden. -hun hadde forresten en veldig god en denne dagen :-)Da guiden kom, oppdaget hun straks problemet dette ville medføre for snuppa, og vi fikk straks beskjed om å følge henne, så snuppa fikk sett skikkelig. Der hvor bjørnen skulle mates, var det mulig å kjøre stolen helt inn til det ytterste gjernet, og der banet hun høflig vei, da det kom en rullestol! Helt fantastisk obesrvert!!

Etter bjørnene var vi så heldige å fikk være med en av dyrepasserene til elgene og mate disse med gulerøtter. Ungene strømmet til fra alle kanter, dette var virkelig gjevt. Dyrepasseren snakket med barna om elgene, om hvordan de skulle mates, om hva som skjedde hvis de «beit» osv… Hun tok seg god tid til alle som var der, og barna ble skikkelig tøffe på foringen. Et stort øyeblikk for store og små!

Vi fikk også være med samme dyrepasser  å klappe pinsvin, for de som turte det… Kan tro barna var i ekstase :-)

Etter disse turene, gikk vi bare rundt i parken og koste oss. Det var flotte heng, med majestetiske dyr, og det var binger med bondegårdsdyr :-) Alle så ut til å leve «on the top of the world».Parken hadde en flott utvalg av dyr, både ville og tamme. Vi fikk komme tett innpå en helt ny verden -dyreriket.

____________________________________________________________________

Når det kommer til mat og drikke, er Bjørneparken vel utstyrt. De har flere små og store spisesteder, i tillegg til at parken flere steder har griller til gjestenes disposisjon. Det finnes brusautomater rundt i parken. Vi sjekket ikke ut alle spisestedene, men de tre stedene vi var innom var det lett fremkomlig for alle :-)

Parken har mange lekeplasser som er svært variert både i størrelse og aktiviteter. Aktivitetene går mye på klatring, balansering, husking, osv. Dette i utearealene vil jo bli vanskelig for helt fysisk handicappede barn. Men Bjørneparken har også et rent og polstret lekeland inne, ikke store greiene, som jeg vil tro en del kan benytte seg av. I høysessongen anbefaler jeg gå hit fra klokken 16.00, da er det teater i parken, og lite barn i lekeland. Da kan barna lettere leke med assistanse her inne.For barn med diagnoser som går på utagering og energi, er disse lekelandene ute helt fantastisk. Du finner klatretårn, husker, hinderløyper fjellklatring, og mye mye mer.

Bjørneparken har lett tilgjengelige toaletter og stellerom rundt i parken, og god dekning av handicaptoaletter. Toalettene var rene og velholdte. Det søteste på hele parken må vel ha vært da jeg oppdaget dette toalettet… På Bjørneparken skal også de minste ha plass!!

Bjørneparken har et teater som anbefales på det sterkeste. Dette er Dyrene i hakkebakkeskogen, med en litt spesiell vri. Teateret koster ekstra penger, noe jeg synes trekker litt ned. Helt greit i utgangspunktet, det gjøres likt i Kristiansand dyrepark også. Men jeg synes da teatertiden burde være utenfor ordinære åpningstider, slik at man ikke mister tid i parken på dette. Bjørneparken er så innholdsrik at man lett kan bruke hele dagen her, og da er det kjedelig betale 200 kroner ekstra, for å miste to av timene man kunne brukt på å leke og utforske :-)

Konklusjon:

Bjørneparken er en fantastisk naturpark, med masse spennende opplevelser for barn, så vel som for voksne. De har gjort en fabelaktig jobb med å tilrettelegge forholdene for at også de med litt andre behov en normalt, skal få ta del i denne spennende verdenen. Jeg anbefaler man setter av god tid den dagen en tenker reise hit, for opplevelsene er mange, og tiden går fort.

I min blogg legger jeg vekt på tilrettelegging for ALLE, service, og velvilje.

Bjørneparken får ett sterkt terningkast

Nettsidens egen beskrivelse av parken:

En opplevelse som setter spor…

I spesielt naturskjønne omgivelser ligger Langedragshusene som et Soria Moria slott 1000 m.o.h. med utsikt over vann og fjell mellom Hallingdal og Numedal. Byggingen av gården startet i 1978. Sammen med sin familie ønsket Eva og Edvin K. Thorson å virkeliggjøre sin drøm om en gård der besøkende kan få unike opplevelser med nærhet til dyr og natur.

Edvin er også gründeren bak E.K.T helsetrøye og E.K.T Rideskole på Ekeberg i Oslo. Både helsetrøyen og Langedrag er bygget på filosofien om at: «Naturen er vår beste læremester».

På tunet kan besøkende få oppleve nærkontakt og kos med våre mange husdyr. I naturparken kan du på nært hold studere ville dyr, som ulver, gauper, fjellrev, villsvin, elg og reinsdyr. «Ærefrykt for livet» betyr mye for oss.

Langedrag er en naturpark med rundt 300 dyr fordelt på 20 forskjellige arter. Stedet er en fjellgård med eget ysteri og geitemelkproduksjon samt leirskole som kan huse over 80 elever hver uke. Vi tar i mot gjester for dagsbesøk, dåp, konfirmasjon, bryllup og andre selskaper. På sommeren arrangerer vi rideleir, familieleir, seterdager og mange andre aktiviteter. I helgene kan man overnatte på Langedrag og få ta del i livet på gården sammen med oss!

_____________________________________________________________________

Jeg kan absolutt kjenne igjen beskrivelsen av parken, selv om den er noe forskjønnet… Hadde på forhånd lest VG’s evaluering, hvor de anbefalte å sette av en hel dag her. Selv hadde vi desverre bare 4 timer, og dette stresset meg litt, da vi gjerne ville få med oss alt.

Jeg blogger jo om det å feriere med barn med spesielle behov, noe jeg også hadde denne dagen. Det er vanskelig for meg å sette meg inn i hvordan det ville vært for meg å være der som vanlig besøkende, men jeg er rimlig sikker på at noe hel dag ville jeg ikke trengt. Rundturen for å se på dyrene gikk rimlig kjapt, det var ikke så mange innhegninger å se, for å si det slik.

Vi sjekker alltid hjemmesidene før vi reiser. Langedrags hjemmeside anser jeg som svært mangelfulle. Det er ikke oppgitt et ord om hvordan det er for handicappede der, eller om terreng, veier/stier, fremkommelighet i og utenfor hus osv.

Da vi ankom fant vi fort ut at handicap plasser fantes ikke her. I hvertfall fant ikke vi disse. Det var heller ikke en sjel å spørre i området.

Veien inn i parken var ikke lang, men grusom å gå med manuell rullestol. Gudskjelov veier datteren min under 30 kg, tørr ikke tenkte på hvordan det ville vært med en voksen i manuell rullestol. Ikke nok med dyp singel, men det var også mange «hull» som dukket opp, og rullestolen falt nedi.

Inn i resepsjonen er det bygget rullestolramper, stort pluss, og endelig noe tilpasset. Desverre var det vonde dørterskler vi likevel måtte kjempe oss over, og handicapdo fantes ikke her.

Langedrag benytter seg av ledsagerordningen, noe jeg synes var et stort pluss. I kassen for billetter sto verdens søteste ungjente, som fikk oss til å føle oss litt bedre, etter den tunge starten…

Vi rakk akkurat rovdyrforingen i parken, noe vi ble kjempeglade for. Vi liker slike rundturer, med info om dyrene osv. Desverre ble dette nok en utrolig lite hyggelig opplevelse. Guiden for dagen var superflink når det kom til kunnskap om stedet og dyrene. Desverre var det ellers forferdelig dårlig tak i henne. Synes mye av skylden ligger i alt for lite bemanning. Med så mange gjester burde det vært i hvertfall to guider.
Guidingen startet med info om starten av stedet, og visjoner. Superspennende det lille vi hørte, desverre var ikke det mye. Det var veldig veldig mange turister denne dagen, som bare ventet på rundturen, og som ikke brydde seg om noen historie. Mikrofonen til guiden var alt for lav til å overdøve dette, og man fikk ikke med seg historien i det hele tatt. Personlig var jeg glad jeg hadde lest den på forhånd.

Området rundt første stopp var steingjerder, plen, og små stier fulle av mennesker. For oss var det hundre prosent umulig å komme frem, og datteren vår så ingen ting. I tillegg ble det oppfprdret om at barna skulle få stå først, noe de voksne rett og slett dreit i, for å si det rett ut, og guiden gjorde ikke mer med dette. Vi tok en prat med guiden, og sa i fra at dette ble svært vanskelig for oss, og trodde med EN rullestolbruker, at dette kanskje ble tatt litt hensyn til, men den gang ei. Hun sa der og da, kan hun ikke stå der, og ved neste stopp var hele jenta glemt igjen. Synes i en slik situasjon, at jeg som mor, burde slippe å være den som skal be andre om å flytte seg, slik at min datter kommer til, dette burde parkens guid ta hensyn til.

På Langedrag tar de mating av alle rovdyrene i en smell, og tempoet var høyt. Turistene løp for å være først til neste post, og vi med rullestol, kom alltid sist, og barna fikk ikke sett en eneste ting. I tillegg tok guiden snarveier til stedene, utenfor vei, noe som  ble håpløst for oss. Enden på visa, var at vi måtte ta annenhver stopp, og bruke annenhver stopp til å komme oss først til neste stopp. Vi fikk sett to av dyrene på denne omvisningen!

Inne hos reinsdyrene og fjellrevene fikk barna bli med inn å mate dyrene. Jeg fulgt jentungen noe jeg var svært glad for. Igjen påpeker jeg viktigheten av nok guider ved slike aktiviteter, for dette var bare kaos. Ungene gjorde ikke som guiden sa, foreldrene snakket ikke til de, og stille barn som min datter kom nesten ikke til. I tillegg ble snuppemor ledd av, dyttet, og sneket forbi. Det var en liten hyggelig opplevelse å være hurpemamma som måtte snakke til alle de barna :-(

Å se mannen inne hos ulvene, fikk datteren min og jeg aldri gjort. Turen dit gikk en snarvei over en år med store kampesteiner, og vi måtte gå ned på tunet igjen, rimlig slukørede.

Nede på gården er det en stor innhegning barna kan gå fritt inn i. Her er det store kuer, hester, geiter, griser, kaniner, høner og ender. De fleste dyrene kunne man gå å klappe. Alle barna skulle ha med seg voksne inn, noe som igjen ikke ble fulgt. Det fantes ikke En voksen fra parken der inne, noe jeg synes var litt uforsvarlig… Dyr er dyr, og med egene instinkter og viljer. Kuene hadde kjempehorn, og en minimal fare er det vel alltid, om barn flyr alene inne hos slike dyr. Men jeg fulgte snuppa mi inn, og dette var vel den største opplevelsen for henne denne dagen, hun storkoste seg der inne.

Etter to og en halv time med ganske mange skuffelser, ønsket alle bare å reise hjem, noe vi gjorde.Redningen for oss denne dagen, er at datteren vår tross alt kan gå og på gode dager -noe dette var- kan hun gå ganske mye. For dere med barn med tunge bevegelseshemninger fraråder jeg faktisk parken på det sterkeste.

Mine terningkast går jo på tilpassing for oss med barn med spesielle behov, og Langedrag får

TERNINGKAST